Klimaforhandlingene forklart: Klimanøytralitet

Norge jobber for at verdens ledere i de internasjonale klimaforhandlingene skal bli enige om et globalt mål om klimanøytralitet i 2050. Men hva innebærer det?

IllustrasjonJenny

Klimaavtalen som forhandles i Paris skal inneholde et langsiktig klimamål. Alle land i FN har tidligere blitt enige om å stanse «farlige klimaendringer». Hva som er farlig er senere blitt til det såkalte 2-gradersmålet hvor den globale oppvarmingen ikke skal overstige 2 grader (og helst under 1,5 grader). I Paris er planen å komme ett skritt videre. Mens noen land krever null utslipp av klimagasser har Norge ivret for et mål om «netto null», eller klimanøytralitet, innen 2050.

Først litt skryt. Det er veldig bra at Norge tar til ordet for et klimamål for 2050. Mange mektige land, deriblant USA, ønsker kraftige kutt i løpet av dette århundret. Et klimamål for 2050 er både mer førende for dagens politikere (selv om få av dem vil stå til ansvar for klimapolitikken i 2050) og mer i tråd med et mål om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.

Problemet med Norges forslag om klimanøytralitet er at dette åpner for fortsatt store utslipp fra kull, olje og gass. Forslaget innebærer at de globale utslippene kan værelike store som det vi på en eller annen måte klarer å suge ut av atmosfæren. Det er mange kreative forslag til hvordan dette kan gjøres, men mest sannsynlig vil det være snakk om å verne skog, plante skog eller å lage bioenergi med karbonfangst og lagring.

FNs klimapanel har lagt inn dette i mange av sine fremtidsscenarier. Samtidig skriver også forskerne at dette kan ha store negative konsekvenser for natur og mennesker. De regner med at slike tiltak vil kreve planter og trær fra et areal på størrelse med det afrikanske kontinent. Dette vil true planter og dyr, mulighetene til å dyrke mat og lokalbefolkningen som lever av naturen.

Karbon som er lagret i skog er et usikkert klimatiltak. Hvis Norge for eksempel forlenger oljealderen ved å verne skog, hva gjør vi da når det oppstår en skogbrann i det aktuelle området eller at skogen dør på grunn av global oppvarming? Det vil i så fall gi dobbelt med utslipp, både fra den norske oljen og fra skogbrannen.  

I Naturvernforbundet har vi et forslag til hvordan dette kan løses. Det må settes to mål; ett for fossil energi og industriell sektor og ett for skog- og landbruksektoren.

Det første målet må innebære at de globale utslippene fra kull, olje og gass må komme til null så raskt som mulig og senest innen 2050. Dette har konsekvenser for Norge. Vi må slutte å åpne nye oljefelt da disse vil forurense i flere tiår fremover. Vi må gjøre det enkelt å leve uten å måtte kjøre bil og når vi først skal kjøre må bilen være uten utslipp. Og tingene våre må repareres, gjenbrukes eller resirkuleres.

Målet for skog- og landsektoren må innebære vern av skog og stans i avskoging innen 2020. I tillegg må økt opptak av CO2 skje gjennom restaurering av økosystemer og forsiktig planting av skog.

Vil du lære mer? Ta en titt på våre rapporter og notater om klima og skog: