– Klimakur 2030 må ikke legges i samme skuff som Klimakur 2020!

Naturvernforbundet ønsker Miljødirektoratets utredning Klimakur 2030 velkommen – og krever at den blir startskuddet på reell klimahandling fra regjeringen et avgjørende år for verdens klimapolitikk.

– For 10 år siden leverte Miljødirektoratet Klimakur 2020, men den ble lagt i en skuff. Det samme kan ikke skje med Klimakur 2030. Det er allerede pinlig Norge ikke har noe plan for hvordan vi skal nå våre utilstrekkelige klimamål – og at vi kommer til å bomme på fristen for levering av nye mål under Parisavtalen 9. februar. Men vi håper likevel at regjeringen og alle partier kan brette opp ermene i 2020 og sørge for at vi ikke får nok et tapt tiår for klima, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
 
Klimakur 2030 vil være grunnlaget for en ny klimamelding. Utredningen tar for seg bare transport, landbruk, oppvarming i bygg, avfall og bruk av fluorholdige gasser, det vil si «ikke-kvotepliktig sektor» – sektorene som ligger utenfor «kvotepliktig sektor» (som dekkes av EUs utslippskvotesystem, hovedsakelig petroleumsindustrien, annen industri og energi).

60 tiltak er utredet som sammen kan kutte 40 millioner tonn CO2, hvis de settes i gang fort. Det største potensialet for utslippskutt ligger i veitransport, sjøfart/fiske/havbruk og jordbruk. Eksempler av tiltakene er: mindre matsvinn, overgang fra rødt kjøtt til plantbasert kost/fisk, CCS, nullvekstmål for biltransport og mer avansert flytende biodrivstoff.
 
– Regjeringen må så snart som mulig foreslå nye virkemidler som kan realisere potensialet i Klimakur 2030. En ny klimaplan må dekke alle sektorer, inkludert kvotepliktig sektor. Samarbeidet med EU skal ikke være en sovepute for Norge – eller en unnskyldning for at vi kan kjøpe oss ut av store kutt i industrien, sier Ask Lundberg.
 
Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson Stefan Heggelund har allerede løftet ideen om et bredt stortingsforlik basert på Klimakur 2030.
 
– Det neste tiåret blir avgjørende for å unngå katastrofale klimaendringer. Det er selvsagt fint hvis vi kan få bred enighet om ambisiøse klimamål og -tiltak, men det er ikke vits å prioritere bred enighet mellom partiene hvis det fører til at klimaplanen blir et minste felles multiplum. Vi håper likevel at alle partier vil støtte en grønn, rettferdig omstilling i Norge, avslutter Ask Lundberg.

Under Parisavtalen må Norge levere nye, mer ambisiøse klimamål i 2020. Siden Norge venter på EU for å levere felles mål betyr dette at vi ikke leverer innen fristen 9. februar. Det er heller ikke avklart om Norge skal øke sine klimamål hvis EU-land til slutt ikke blir enige om forbedrete mål.
 
– Det er ingen grunn til at vi skal vente på EU. Som våre naboland Danmark og Sverige, som er EU-medlemmer, kan vi sette våre egne ambisiøse klimamål. Danmark skal kutte utslipp 70 prosent innen 2030. Norge må sette mål for minst 53 prosent kutt innen 2030 – og kuttene må tas her hjemme i Norge slik at vi gjør vår rettferdige andel av den globale dugnaden, sier Ask Lundberg.

Klimapolitikken må også ikke gå på bekostning av naturen. Naturvernforbundet har vist i en rapport at en full utfasing av fossil energi innen 2040 er mulig å oppnå uten storstilt utbygging av ny fornybar energiproduksjon, men det forutsetter massiv satsing på energieffektivisering og redusert energibruk i transportsektoren samt en styrt avvikling av petroleumssektoren.

Naturvernforbundet kommer til å kommentere detaljene i Klimakur 2030 når rapporten er offentliggjort.