– Kom med nye klimatiltak allerede før påske, Støre og Vedum!

For tredje gang på mindre enn ett år, erklærer FNs klimapanel kode rød for mennesker og naturen. Regjeringens troverdighet står på spill hvis de ikke umiddelbart reagerer med tiltak som reduserer forbruket, verner mer natur og omstiller Norge vekk fra fossil energi, mener Naturvernforbundet.

Fartein Rudfjord

– Klimapanelet slo alarm allerede før valget. Hurdalsplattformen varslet rask utarbeidelse av en ny klimaplan for hele økonomien. Men i stedet for klimahandling, krangler regjeringspartiene om Norges klimamål skal utsettes.

– Støre og Vedum kan ikke vente til etter påske. De må komme med umiddelbare krisetiltak for en rettferdig klimaomstilling, med redusert forbruk, mer naturvern, stans i ny olje- og gassutvinning, satsing på energieffektivisering og nye grønne arbeidsplasser som nøkkelord, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.  

Naturvernforbundet forventer at regjeringen bruker tilleggsmeldingen til energimeldingen, som etter planen skal komme før påske, til å komme med umiddelbare tiltak.   

Klimapanelets tredje delrapport i den sjette hovedrapportrunden handler om utslippskutt og tiltak. Energiomstilling og endring i produksjon og forbruk er sentralt i rapporten. Dette blir også sentrale temaer på Broen til framtiden-konferansen fredag 8. april, som arrangeres for niende år på rad av miljøorganisasjoner, fagbevegelsen, kirken og andre organisasjoner. Her skal organisasjoner utfordre næringsminister Jan Christian Vestre om regjeringens klimaplaner.

Rapporten presenterer scenarioer som viser at kull, olje og gass må reduseres med henholdsvis 95, 60 og 45 prosent (medianverdier) innen 2050 for å ha kun over 50 prosent sjanse av å holde global oppvarming under 1,5 grader med ingen eller begrenset overskridelse (som da vil kreve bruk av negative utslippsteknologier). Hvis verden ikke avhenger av CCS, må disse reduseres enda mer – henholdsvis 100, 60 og 70 prosent (medianverdier) – igjen for å ha kun over 50 prosent sjanse av å holde global oppvarming under 1,5 grader med ingen eller begrenset overskridelse. Nye olje- og gassprosjekter kan derfor bli ulønnsomme hvis verden omstiller seg i tråd med vitenskapen. 

Regjeringen i Norge må kutte utslipp med ca. 3 millioner tonn CO2 hvert år i 9 år fra og med 2022 frem til og med 2030 for å nå Norges klimamål (50-55 prosent utslippskutt). Det er mer enn noen regjering har klart på en hel regjeringsperiode og mer enn utslippene ble redusert under finanskrisen (2008-2009) eller koronapandemien (2019-2020). Samtidig har både klima- og naturpanelene tidligere slått fast at en robust natur med høyt biologisk mangfold gir økosystemtjenester og karbonbinding som er en forutsetning for at menneskeheten kan tilpasse seg og overleve klimaendringene.

FNs naturpanel har allerede vist at en million arter er truet av utryddelse. Endringer i arealbruk er den viktigste årsaken til det globale tapet av naturmangfold på land, mens overutnytting av ressurser er viktigst for tapet i havet. Mer vern av natur – på land, i ferskvann og i hav – og en stor reduksjon i forbruk er derfor forutsetninger for å kunne løse klima- og naturkrisene i felleskap.

Ingen alternativ til utslippskutt
Rapporten viser til flere scenarioer for hvordan klimaendringene kan utvikle seg og løses. Noen av disse legger opp til at global oppvarming overskrider 1,5 grader i en periode, før temperaturen reduseres ved bruk av teknologier som fjerner karbon fra atmosfæren – såkalte negative utslippsteknologier. De to tidligere delrapportene fra det siste året har imidlertid vist faren ved en slik strategi. Selv en liten overskridelse vil føre til alvorlige, omfattende skader.

Flere negative utslippsteknologier har aldri blitt prøvd i den skalaen det legges opp til i scenarioene. De er ofte dyre og i noen tilfeller avhenger de av store arealer, særlig bioenergi med karbonfangst- og lagring (CCS).  

Rapporten ble forsinket fordi noen stater jobbet mot konkrete formuleringer om utfasing av fossile energikilder og rettferdig klimafinansiering for land i Sør som har minst historisk ansvar for klimakrisen.

– Klimapanelets tidligere rapporter viser at hver tiendedel økning over 1,5 gradersmålet vil føre til enorme, ofte irreversible ødeleggelser for mennesker og naturen. Vi kan ikke stole på at arealkrevende teknologier som aldri har blitt prøvd i stor skala vil redusere karbon som allerede er sluppet ut. Det er sikrere og billigere å kutte utslipp nå. Å holde global oppvarming under 1,5 grader er fortsatt mulig, men krever mye mer vern av natur og at alt forbruket reduseres, avslutter Gulowsen.