Maisbonde i Zimbabwe

Maisbonde i Zimbabwe (Foto: Aaron Ufumeli).

Klimaendringer og mat

Det er få ting som er like grunnleggende for oss mennesker som muligheten til å produsere mat. Vi trenger mat for å kunne overleve. Klimaendrignene endrer mulighetene til å produsere mat. Endringer i teperaturer, nedbørsmønstre og ekstremvær endrer mulighetene til å produsere mat, både på land og i havet. I hovedsak er klimaendringenes konsekvenser for matproduksjon negative, men noen land, som Norge, vil kunne få bedre muligheter for matproduksjon. Særlig verdens fattigste vil rammes hardest av klimaendringene og mulighetene til å produsere mat er en av klimakonsekvensene som vil ramme hardest.

I verden øker sult, spesielt i Afrika sør for Sahara (ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk). Et av landene som vil rammes hardest av klimaendringer er Zimbabwe. 70 prosent av landets rurale befolkning er direkte avhengige av landets landbruk til mat eller inntekter. Og det klart viktigste kornslaget både for inntekter og til mat er mais. FNs klimapanel anslår en nedgang i landets maisproduksjon på mer enn 30 prosent i 2050 ved mer enn 3 graders gjennomsnittlig global oppvarming sammenliknet med før-industriell tid (IPCC 2014, WG2, Kap 22:20).

 

Hvis vi fortsetter med dagens klimapolitikk vil omlag 25 millioner flere barn under fem år og som bor i utviklingsland være underernært i 2050.

FNs klimapanel 2014 (IPCC 2014, WG2, Kap 11:23)

 

For fiskeriene vil klimaendringene gi mer fisk i nordlige områder og mindre fisk i tropiske områder. FNs klimapanel anslår en økning i fiske i nordområdene på 30-70 prosent og en nedgang i tropene på opp til 40 prosent innen 2055 ved 3 graders gjennomsnittlig global oppvarming sammenliknet med før-industriell tid (IPCC 2014, WG2, Kap 7:25). Dette innebærer en kraftig omfordeling av verdens fiskeressurser. For fiskerisamfunn i Vest-Afrika vil endringene være dramatiske hvor FNs klimapanel anslår at halvparten av fiskeriansatte vil miste jobben innen 2050 (IPCC 2014, WG2, Kap 22:22).

Fiskepotensialet i havområdene utenfor Norge er ventet å øke som følge av klimaendringer. Dette har sin årsak i at fisken beveger seg nordover på leting etter kaldere vann når temperaturen i havet stiger. Dette har blant annet allerede ført til at Makrellen, som vanligvis befinner seg på sør- og vestlandet, er observert i Arktis. Selv om en regner med mer fisk utenfor norskekysten er det stor usikkerhet knyttet til at den globale oppvarmingen også gir forsuring av havet. Konsekvensene av dette for fiskeriene er det begrenset med kunnskap om.

FNs klimapanel anslår at dagens politikk styrer verden mot en global oppvarming på omlag 4°C. Det finnes få studier av konsekvensene for verdens matproduksjon ved såpass kraftige klimaendringer. FNs klimapanel kommer derfor ikke med noen anslag for dette ut over å konstatere at konsekvensene vil bli alvorlige (IPCC 2014, WG2, Kap 7:22).

Blant de alvorlige konsekvensene FNs klimapanel advarer mot finner vi at:

  • Hvert tiår vil de globale avlingene reduseres med mellom 0 og 2 prosent som følge av klimaendringer. Dette skjer samtidig som etterspørselen etter mat øker med 14 prosent hvert tiår. (IPCC 2014, WG2, Kap 7:22)
  • De nord-indiske slettene produserer i dag om lag 15 prosent av verdens hvete. Klimaendringene er ventet å kunne medføre en 50 prosent nedgang i de mest produktive områdene for hveteproduksjon i dette området, noe som vil ramme omtrent 200 millioner mennesker som i dag er direkte avhengige av disse avlingene. (IPCC 2014, WG2, Kap 24:17)
  • Havnivåstigning truer med å legge 7 prosent av Vietnams jordbruksareal under vann. (IPCC 2014, WG2, Kap 24:17)
  • I Russland ventes tørrår med dårlige avlinger å forekomme tre ganger så ofte i 2070 som i dag (IPCC 2014, WG2, Kap 24:18)

FNs klimapanael forventer med høy sikkerhet at det blir store forskjeller mellom 1,5 og 2 graders oppvarming når det gjelder avlinger som mais, ris og hvete (og næringsinnhold i ris og hvete) for Vest og Syd-Afrika, Sørøst-Asia, og Mellom- og Sør-Amerika. Matmangel blir med middels sikkerhet lavere i Sahel-beltet, det sørlige Afrika, Middelhavsområdet, Sentral-Europa og Amazonas ved 1,5 graders oppvarming enn ved 2 grader. Det blir også med høy sikkerhet flere negative virkninger for produksjonsdyr (IPCC 2018, SPM, B.5.3).

Det er med middels til høy sikkerhet anslått av FNs klimapanel at økt oppvarming av hav og havforsuring ved over 1,5 grader oppvarming vil ha store effekter på matsikkerhet, og innebære store tap for kystsamfunn og fiskenæringer globalt, spesielt i tropiske regioner (IPCC 2018, SPM, B.4). For eksempel tilsier en forskningsartikkel at fiskefangst i det indopasifiske området (tropiske deler av Det indiske hav, vestlige og sentrale deler av Stillehavet og innhavene i Sørøst-Asia) vil reduseres dobbelt så mye ved 2 grader som ved 1,5 graders oppvarming.

Artikkelen ble sist oppdatert: 04.12.2018