Du er her:

Skogbrann. Illustrasjonsfoto: Yelantsevv/Istockphoto

Skogbranner har herjet i knusktørre Europa i sommer. Den ekstreme tørken har også ført til store problemer for skog- og jordbruket i Norge. Illustrasjonsfoto: Yelantsevv/Istockphoto.

Krever krisepakke for klimaet

Selv om klimagassutslippene i fjor gikk noe ned, ligger de fortsatt langt over hva jordkloden kan tåle. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom ber nå Regjeringen iverksette kraftfulle tiltak for å bekjempe klimaendringene.

– Utslippene våre er altfor høye, og de har vært det lenge. Klimaforskere har lenge advart om at vi må forberede oss på en varmere, villere og våtere framtid. Men dette er ikke fremtid, det skjer nå, sier Ask Lundberg.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) la i dag fram de foreløpige tallene for norske klimagassutslipp i 2017. De viser at det går i sneglefart å få redusert utslippene og vi er fortsatt langt unna å nå Norges lite ambisiøse klimamål for 2020. Vi trenger derfor kraftige tiltak, blant annet i statsbudsjettet for 2019, som regjeringen legger fram i oktober.

– Sommerens ekstremvær har vist oss hvor alvorlig klimakrisa er og vil bli. Klimaminister Ola Elvestuen må få regjeringa ut av handlingslammelsen. Klimaet trenger en krisepakke, sier leder i Natur og Ungdom Gaute Eiterjord

Krisepakke for klimaet

1. Ingen nye olje- og gasslisenser, og lisensene i 23. og 24. konsesjonsrunde trekkes tilbake.
2. Økt CO2-avgift. Det må bli dyrere å forurense. CO2-avgiften må i 2020 være økt til minst 1500 kroner/tonn i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Det må også etableres en årlig vurdering av CO2-avgiften med mål om at avgiften gradvis økes.
3. Ny belønningsordning for mindre byer og tettsteder som stimulerer til utslippskutt og miljøforbedring.
4. Øke flypassasjeravgiften og avvikle taxfree-ordningen.
5. Innføre mål om 20-30 prosents reduksjon i veitrafikken i de største byene og nullvekst i resten av landet.
6. Opprette et statlig klimakrisefond med årlige overføringer over statsbudsjett for å ruste Norge for økende ekstremvær.
7. Innføre sektorvise mål om utslippsreduksjoner, med mulighet for innføring av strakstiltak ved avvik fra reduksjonsmål, og årlige klimabudsjetter i alle sektorer.

I tillegg må Regjeringen:
- legge fram et statsbudsjett som gjennomsyres av klimatiltak konsistent med Parisavtalens mål
- stanse planlegging av en tredje rullebane på Gardermoen og en andre rullebane på Flesland
- nedskalere motorveiplaner og tilpasse dem til et mål om null vekst i trafikken
- trappe opp Norges bidrag internasjonalt til utslippskutt og regnskogbevaring, blant annet gjennom å forby palmeoljebasert biodrivstoff
- øke støtten til Enova for å sikre at det er nok midler til å gjennomføre en planlagt, grønn omstilling
- øke utbetalingen til fornybarfondet Nysnø AS til 2 milliarder, med mål om å oppnå en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner, som tidligere lovet
- utarbeide en strategi for rettferdig omstilling innenfor oljesektoren i tråd med anbefalingene fra blant annet New Climate Economy og Grønn skattekommisjon
- legge til rette for økte investeringer i fornybar energi i utland gjennom å åpne for at at SPU kan investere i unotert, fornybar infrastruktur
- frita reparasjoner for merverdiavgiften på reparasjoner, som vil gjøre reparasjonstjenester billigere og føre til at folk reparerer mer fremfor å kjøpe nytt
- vri om landbrukssubsidiene slik at det i større grad lønner seg å dyrke korn, frukt og grønt
- innføre en flat avgift på 10 prosent på forbruk av kjøtt, som gradvis økes

Biodrivstoff pynter på regnskapet
Klimagassutslippene i Norge er 1,7 prosent lavere i 2017 enn 2016, men fortsatt høyere enn i 1990. I veitrafikken er utslippene redusert med 9,6 prosent, men dette skyldes i stor grad regjeringens satsing på biodrivstoff, der store deler av dette dessverre er svært skadelig både for klodens klima og naturmangfold.

- Regjeringen kan ikke basere klimapolitikken og utslippskuttene på at nordmenn skal ha regnskog på tanken, sier Ask Lundberg. 

 I går lanserte Naturvernforbundet sammen med Kirkens Nødhjelp, Forum for utvikling og miljø og Regnskogfondet en rapport som viser at Norge må bidra til kutt i klimagassutslipp tilsvarende 430 prosent av våre nasjonale utslipp innen 2030. Minst 53 prosent må tas hjemme.

– Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har uttalt at denne sommeren vil bli stående som et tidsskille. Da forventer vi å se handling i regjeringens politikk. Vi står overfor en dramatisk framtid. Det er fortsatt tid til å bekjempe klimaendringene, men da kreves det langt større innsats, sier Ask Lundberg.

 Klimaendringer koster enorme beløp
Klimaendringene vil koste oss dyrt økonomisk. Småbrukarlaget har anslått at den ekstreme sommertørken vil koste norske bønder mellom 2 og 3 milliarder kroner. Svensk forsikringsbransje anslår at forsikringssummen for de voldsomme skogbrannene i Sverige trolig vil bli rundt 800 millioner svenske kroner.

– Denne sommeren har også vist hvilke enorme kostander klimaendringene representerer. Å investere i klimatiltak nå er ikke bare viktig for natur og klima, men det er presserende også fra et økonomisk perspektiv, sier Ask Lundberg.

I fjor satte regjeringen ned et Klimarisikoutvalg, men regjeringen sa spesifikt at utvalget ikke skal se på «endringer i petroleumsskattesystemet eller i norsk petroleumspolitikk».

- At utvalget som skal vurdere klimarisikoen i Norge ikke tillates å se på norsk petroleumspolitikk, viser at dette kun er et spill for galleriet. I forbindelse med statsbudsjettet ber vi om å få en analyse som inkluderer den økonomiske, finansielle og erstatningsmessige risikoen ved fortsatt petroleumsvirksomhet, sier Ask Lundberg.

Saken er redigert 8. oktober 2018, med oppdatering av punktene i kriseplanen for klimaet.

Bli medlem