Mye jobb venter på klimamøtet i Doha
I dag begynner klimatoppmøtet COP18 i Doha i Qatar. Hva slags Kyoto-avtale som vil videreføres fra årsskiftet er blant de viktige spørsmålene når klimaregelverket gjeldende fram til 2020 skal ferdigstilles. Så langt er ambisjonene det ligger an til, alt for svake for å unngå dramatiske klimaendringer. Mye jobb venter forhandlerne i Doha.
I Doha skal forhandlingene om en videreføring av Kyoto-avtalen avsluttes, og en rekke industriland gis nye forpliktelser om utslippskutt fra 2013. Samtidig akter en rekke industriland å hoppe av Kyoto-avtalen. Samlet har verken landene som deltar i Kyoto eller de som ikke gjør det, mål for utslippskutt som er i tråd med det klimaforskerne anbefaler.
– Videreføringen av Kyoto er viktig, men det atmosfæren ser er hva slags utslippskutt vi får. I Doha må det jobbes hardt med å tette gigatonngapet mellom det som trengs av utslippskutt, og de lovnadene som ligger på bordet så langt, sier Ola Skaalvik Elvevold, klimarådgiver i Naturvernforbundet, som følger forhandlingene i Doha.
FNs klimapanel anbefaler utslippskutt på 25-40 prosent innen 2020, hvis målet om å begrense oppvarmingen til 2 grader skal kunne nås. EU har så langt et mål om 20 prosent kutt innen 2020, selv om dette målet ble nådd allerede i 2011. Norge har et mål om 30 prosent kutt, hvorav to tredeler skal gjennomføres nasjonalt.
Uklart om finansiering
Et sentralt tema i Doha blir finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i land i sør. I København i 2009 ble det enighet om innen 2020 å bidra med 100 mrd dollar årlig fra rike land til utviklingsland. Fra 2010 til 2012 har oppstartsmidler på 30 mrd blitt bevilget over tre år, men det er nå uklart hva slags finansiering som blir framskaffet fra og med årsskiftet.
– Klimaendringer er underveis over hele verden, og utviklingsland trenger større midler, ikke mindre. I Doha må de rike landene klargjøre hvordan de vil fortsette med økt klimafinansiering fra årsskiftet, sier Elvevold.
Ny avtale i 2015
I 2015 skal en ny internasjonal klimaavtale se dagens lys. Denne skal gjelde fra 2020. Dette ble man enige om i Durban i fjor. Nordmannen Harald Dovland er en av to formenn for disse forhandlingene.
Siden alle land skal være omfattet av denne avtalen, blir spørsmålet om rettferdig fordeling av innsatsen viktig. I Doha må man stake ut en kurs for forhandlingene om den nye avtalen, som hindrer at alle avgjørelsene skyves til siste liten i 2015.
– Hvis forhandlingene om en ny avtale skal lykkes, er ikke tre år lenge. Nå trengs det en klar retning for forhandlingene. Vi må utløse handling i alle land, men hovedansvaret må ligge på de rike landene som historisk har skapt problemet og som har størst kapasitet til å handle, sier Elvevold.