Du er her:

  • Tema
  • Klima
  • - Norge må ta klimaansvar, ikke overlate det til andre land

Ny klimaavtale med EU

- Norge må ta klimaansvar, ikke overlate det til andre land

Naturvernforbundet er bekymret for at en ny avtale om klimasamarbeid med EU vedtatt i Stortinget mandag 17. juni kan gi fremtidige regjeringer muligheten til å slippe unna nødvendige utslippskutt.

- Det er skuffende at regjeringspartiene ikke vil lukke smutthullene i avtalen med EU, som ville sørget for reelle utslippskutt i Norge. Klimapolitikk kan ikke baseres på kreativ regnskapsføring som overfører vårt ansvar for kutt til andre land. Norge må ta vår rettferdige andel av ansvaret for den globale klimadugnaden og regjeringen må legge frem en plan for nasjonale utslippskutt så snart som mulig, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
 
- Kan bli en sovepute
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har kalt den nye klimaavtalen med EU «den mest forpliktende klimaavtalen Norge kan inngå» og sier «planen er å gjøre hele kuttet hjemme i Norge». Avtalen lar land samarbeide for å nå felles klimamål og handle med «utslippsrettigheter» mellom hverandre. Flere land har blitt tildelt flere «utslippsrettigheter» enn de trenger. Norge kan dermed avtale kjøp av andre lands overskudd av utslippsrettigheter, uten at det gir nye klimatiltak.

- Som et rikt land som har økt utslipp siden 1990 tjener Norge godt av en politikk der vi får leve på andre lands utslippskutt. Selv om det er positiv at de fleste partiene vil at Norge skal bidra til å øke EUs klimamål, er vi bekymret for at denne avtalen, slik den foreligger, kan bli en sovepute for norske politikere som vil unngå vanskelige valg og omstillinger. Denne bekymringen er forsterket etter at Frp har sagt at de vil bruke muligheten til å ta mye av Norges kuttforpliktelser i andre land, til tross for lovnader fra sine regjeringspartnere i Venstre om det motsatte, sier Ask Lundberg.  

- Stor usikkerhet rundt norsk klimapolitikk
I tillegg er det i avtalen mulighet for å overføre opp mot 6 millioner kvoter fra kvotepliktig til ikke-kvotepliktig sektor. Regjeringspartiene stemte ned forslaget om å la være å bruke denne muligheten og spørsmålet er fortsatt ikke avklart i regjeringen. Sammen med andre smutthull vil denne overføringen dekke 40 prosent av det totale nasjonale kuttbehovet i ikke-kvotepliktig sektor, uten å kutte utslipp i Norge.

- Denne avtalen kunne vært veldig godt nytt for klimaet, men når regjeringa motsetter seg alle forsøk på å forsterke klimainnsatsen på hjemmebane, og ikke er villig til å tette smutthullene i avtalen, er det fortsatt stor usikkerhet rundt den norske klimapolitikken. Det er flere andre EU-land som har satt egne utslippsmål for 2030, og dette kunne også Norge gjort. I stedet for dette står vi her i 2019 uten å vite hvor høye utslipp det blir i Norge i 2030 og uten en plan for utslippskutt, sier Ask Lundberg.

Samtidig mener Naturvernforbundet at det er positiv at nasjonal skogforvaltning er en del av utslippsregnskapet i avtalen med EU, noe som anerkjenner skogens og skogjordens avgjørende rolle i lagring av karbon.
 
Norge trenger en krisepakke for klima
Etter varslene fra FNs klimapanel og FNs naturpanel har Naturvernforbundet foreslått en krisepakke for klima og natur. Sammen med Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har Naturvernforbundet også tatt initiativ til et opprop mot norsk olje- og gassleting. I tillegg har Naturvernforbundet meldt seg inn som partshjelp i klimasøksmålet mot staten om oljeboring i Arktis.