Norge og Mexico med felles finansieringsforslag
Norge og Mexico presenterte i dag et felles forslag til hvordan klimatiltak i utviklingsland kan finansieres. Ifølge forslaget skal det opprettes et fond som skal bidra med opptil 40 milliarder dollar årlig. Naturvernforbundet mener initiativet kan være svært positivt for forhandlingene om en ny klimaavtale, selv om rike land fortsatt må legge mer penger på bordet.
Forslaget som ble presentert av statsminister Jens Stoltenberg i dag er en samordning av Norges og Mexicos tidligere forslag om finansiering av klimatiltak. Det innebærer at det skal opprettes et Grønt Fond, slik Mexico tidligere har foreslått. Fondet skal finansieres av auksjonering av utslippsrettigheter, slik Norge lenge har arbeidet for, i tillegg til direkte bidrag.
Den største nyheten i dagens forslag er at Norge og Mexico mener fondet bør ha en størrelse på rundt 10 milliarder dollar årlig i 2013, og utvides til 30-40 milliarder dollar årlig i 2020. Pengene skal gå både til klimatilpasning og utslippsreduksjoner i utviklingsland, herunder blant annet tiltak for å stoppe avskoging. Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken mener det er viktig at forslaget inneholder konkrete pengesummer.
– Hovedansvaret for å flytte disse forhandlingene framover ligger hos de rike landene, som må legge store penger på bordet for å finansiere nødvendige klimatiltak i utviklingsland. Selv om det vil trengs langt mer enn 40 milliarder årlig til slike tiltak, er det et viktig skritt framover at Norge og Mexico nå tallfester hva de mener rike land bør bidra med, sier Haltbrekken.
Norge har lenge arbeidet for at en viss andel av rike lands utslippsrettigheter i en ny klimaavtale skal auksjoneres ut i stedet for å deles ut gratis. – Dette vil gjøre inntektene til fondet forutsigbare og forpliktende, i motsetning til løfter om penger som kanskje ikke følges opp, forklarer Haltbrekken. – Det er avgjørende for at en ny klimaavtale skal være troverdig og at utviklingslandene skal ha tillit til at de vil få den støtten de trenger.
Norges forslag om auksjonering av utslippsrettigheter vil utgjøre hovedinntekten til det Grønne Fondet. Den andre viktige inntektskilden vil være direkte bidrag fra landenes statsbudsjetter, slik Mexico tidligere har foreslått. Forslaget innebærer at alle land unntatt de aller fattigste landene skal bidra med penger inn til fondet, etter en formel som tar hensyn til faktorer som utslipp per innbygger, brutto nasjonalprodukt og liknende. Mange utviklingsland vil dermed måtte bidra med penger inn i fondet, men skal ifølge forslaget få mer penger tilbake for å gjennomføre klimatiltak.
– Utviklingslandene har vært svært skeptiske til en ordning som innebærer at de først må betale penger inn for å kunne få penger ut. Det er en forståelig skepsis, og det spørs om denne delen av forslaget vil bli godt mottatt i forhandlingene. Men samlet sett vil forslaget definitivt bidra positivt her i København, mener Lars Haltbrekken.
Han minner om at det er langt igjen før de fleste rike land aksepterer å forplikte seg til summer i den størrelsen Norge og Mexico nå foreslår, og at dette er den viktigste hindringen for framgang i forhandlingene om en ny klimaavtale. Dessuten viser flere undersøkelser at langt større pengesummer vil være nødvendig. Ifølge Verdensbanken kan det være behov for opp til 100 milliarder dollar årlig bare til klimatilpasningstiltak. I tillegg kommer finansiering av utslippsreduksjoner, som ligger i samme størrelsesorden. Haltbrekken mener dette viser at det norsk-mexicanske forslaget bare er en del av løsningen for en sterk og rettferdig ny klimaavtale.