Du er her:

Alt om klimameldingen og klimaforliket

11. juni 2012 vedtok Stortinget klimapolitikken for de neste årene. Regjeringen la frem klimameldingen i april og etter press fra bl.a. Naturvernforbundet ble de enige med Høyre, Venstre og KrF om et klimaforlik. Her kan du lese alt om klimameldingen, forliket og bli klokere på Norges klimamål og hvorfor vi skal kutte klimagassutslipp i Norge.

Naturvernforbundets synspunkter og arbeid:

Reaksjon da klimameldingen ble lagt frem

Reaksjon på klimaforliket

Ber opposisjonen sikre klimaforlik

Opprop for et klimaforlik

 

Hva er klimameldingen?

Klimameldingen er en plan for hvordan klimagassutslippene skal kuttes. Det er en melding til Stortinget med konkrete tiltak og virkemidler for hvordan Norges klimamål skal nås. Klimameldingen er en oppfølging av klimaforliket i 2008.

Når kom klimameldingen?

Regjeringen la frem klimameldingen 25. april 2012, etter å ha blitt utsatt flere ganger. Opprinnelig skulle den ha kommet i 2010.

Hva er klimaforliket?

Den rødgrønne regjeringen la frem en klimamelding i 2007. Opposisjonen (Høyre, Venstre og KrF) kom med krav til en styrking av klimameldingen. I 2008 ble det inngått et forlik i Stortinget med alle partiene unntatt Frp.

Da regjeringen la frem klimameldingen våren 2012 ba Naturvernforbundet opposisjonen sikre et nytt klimaforlik. Forhandlingene om dette forliket brøt sammen, men etter press fra Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og 80 organisasjoner og privatpersoner gikk partiene tilbake til forhandlingsbordet. 7. juni ble det inngått et klimaforlik mellom regjeringspartiene og Høyre, Venstre og KrF. Klimaforliket sørger for økt satsing på bl.a. kollektivtrafikk og energisparing.

11. juni ble regjeringens klimamelding med de nye forslagene vedtatt i Stortinget.

Hva er Norges klimamål?

Det er to hovedmål i Norges klimapolitikk.

- Norske skal bli karbonnøytralt senest i 2050. Å bli karbonnøytralt betyr i praksis at vi må kjøpe utslippskvoter i utlandet som tilsvarer og dermed utligner all CO2 vi slipper ut. Norge skal framskynde fristen for karbonnøytralitet til 2030 – dersom vi får en global og ambisiøs klimaavtale der andre industriland også påtar seg store forpliktelser. Målet sier ingenting om hvor store klimagassutslippene i Norge kan være i 2030.

- Innen 2020 skal Norge kutte klimagassutslipp tilsvarende 30 prosent av utslippsnivået vi hadde i 1990. Disse kuttene kan enten gjøres i Norge, eller ved å kjøpe kvoter fra andre land slik at de kutter for oss. Mer korrekt kan vi si at Norge innen 2020 skal kutte de globale klimagassutslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Fordelingen av hvor mye som skal kuttes hjemme finnes det egne mål for – les mer om det i punktet under.

Hvor mye skal utslippene kuttes i Norge?

Nasjonalt skal Norge kutte fra 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990 til mellom 42 og 44 millioner tonn i 2020.

Les mer om villedende klimatall:

Dag og Tid:
Den store klimamisforståinga (03.02.2012)

 

Hvor stor andel av utslippene Norge har forpliktet seg til skal kuttes innenlands?

Det er vanlig å si at Norge skal kutte utslippene med 30 prosent fra 1990-nivå innen 2020. Det er en forenkling som villeder folk til å tro at 30 prosent av klimagassutslippene fra norsk jord faktisk skal kuttes.

Det reelle tallet er 12 – 16 prosent.

For det første trenger ikke vårt mål om 30 prosent kutt å skje innenfor Norges grenser. Vi kan kjøpe utslippskvoter fra andre land, slik at de gjør kuttene for oss.

For det andre er utregningsmetodene både kompliserte og villedende. Stoltenberg sier vi skal kutte 2/3 på hjemmebane, mens 1/3 skal skje i utlandet. Men da regner han ut ifra hvor høye utslippene ville ha blitt i 2020 om vi ikke gjorde noe (59 millioner tonn) ikke ut ifra hvor mye utslippene var i 1990 (50 millioner tonn).

I klimaforliket sier norske myndigheter at vi skal kutte 15-17 millioner tonn, som riktignok er 2/3 av kuttene hvis vi regner ut fra hva utslippene ville ha blitt i 2020.

Men det er bare 12 – 16 prosent av utslippsnivået i 1990.

Fortsatt skal Norge sørge for utslippskutt på 15 millioner tonn fra 1990 til 2020. Men 7 til 9 av disse tonnene skal altså kuttes i utlandet.

Regner man med skogens opptak av CO2 blir antall tonn vi skal kutte faktisk enda lavere - se punktet under.

Hvordan er skogen en del av klimamålet?

I de 15-17 millioner tonn som skal kuttes i Norge kan vi trekke fra 3 millioner tonn som det regnes med at skogen absorberer. Det betyr at de reelle utslippsreduksjonene er 12-14 millioner tonn. Jamfør utregningene i punktene over betyr det altså at Norge skal kutte fra 50 millioner tonn i 1990 til 45-47 millioner tonn i 2020.

Hva er de norske utslippene i dag?

Den siste oversikten viser at de totale norske utslippene av klimagasser var 52,7 millioner tonn i 2011. Se utslippsstatistikken til SSB.

Hvorfor er det så viktig å kutte i Norge?

Hvis vi skal nå klimamålene som er satt internasjonalt, må alle land og alle sektorer bidra. Ifølge FNs klimapanel må utslippene i rike land kuttes med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2020, og utslippsveksten i fattige land må bli betydelig lavere enn prognosene viser.

Det historiske ansvaret for klimakutt ligger hos de rike landene. De må sørge for utslippskutt både i egne land og bidra med hoveddelen av den finansieringen som trengs for å oppnå utslippskuttene i de fattige landene.

Utslippskutt i rike land er helt avgjørende for at store utviklingsland som Kina og India skal bli med på en ny klimaavtale.

En sterk og tydelig satsing på utslippskutt på hjemmebane vil ha en positiv effekt på grønne arbeidsplasser og teknologiutvikling i Norge. Norsk næringsliv vil tjene på en forutsigbar politikk som sikrer konkurransedyktigheten i en global lavutslippsøkonomi. Mangel på handling nå vil være en trussel mot framtidas arbeidsplasser i Norge siden utslippskuttene da vil måtte bli større og komme raskere. Det er derfor bedre å starte omleggingen raskt og sikre en framtidsrettet næringsutvikling.