Du er her:

Klimasøksmål Arktis

Norgeshistoriens første klimarettssak pågår i november. Du kan delta på alt fra konserter og kunstutstillinger til paneldebatter, live-sendinger og klesbyttekvelder.

Klimasøksmål Arktis

I dag starter en historisk rettsak i Oslo tingrett. I Norges første klimarettsak skal det avgjøres om regjeringens utdeling av nye oljelisenser i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf.

Våren 2016 delte regjeringen ut ti nye tillatelser til oljeleting i Arktis, helt opp mot iskantsonen. For første gang på over 20 år ble helt nye områder på norsk sokkel åpnet for oljeindustrien. Områdene ligger i særlig sårbare naturområder, og vil kunne gi klimagassutslipp mange tiår inn i fremtiden.

Derfor har Greenpeace og Natur og Ungdom, med Besteforeldrenes Klimaaksjon som partshjelp, saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112, som skal sikre vår og framtidige generasjoners rett til et levelig klima. Les mer om bakgrunnen for søksmålet på www.klimasoksmal.no.

Rettsaken starter tirsdag 14. november, og varer til 23. november. I den forbindelse arrangeres det daglig ulike arrangementer på Kulturhuset i Oslo, hvor du kan delta på alt fra konserter og kunstutstillinger til paneldebatter, live-sendinger og klesbyttekvelder. Finn oversikt over arrangementene her.

Slik kan du støtte søksmålet 

Det er vår plikt å handle når politikerne svikter. Klimasøksmålet er folkets rettssak, og den er fremmet for domstolen for å sikre alle menneskers rett til et sunt miljø og et levelig klima.  

Hjelp oss å vise at vi er mange som støtter klimasøksmålet og sier nei til oljeboring i Arktis! 

I fjor høst ble det samlet inn over en million kroner i støtte til søksmålet. Også i høst håper vi gjennom blant annet kronerulling å synliggjøre at vi er mange som stiller oss bak kravet om å endre kurs i klimapolitikken, og å respektere grunnlovsbestemmelsen som sier at også kommende generasjoner har rett til et levelig klima. Du kan støtte søksmålet via: 
 
Vipps: Finn «Klimasøksmål Arktis» på nummeret 13960 
 
Innbetaling via nettbank: Kontonummer 1254.62.25702 
 
SMS: Send kodeord «NU Arktis» til 2377 

Klimakamp i rettsalen  

Naturvernforbundet er med i Foreningen § 112, hvis formål er å fremme etterlevelse av Grunnloven § 112, herunder å sikre nålevende og kommende generasjoners rett til full informasjon om miljøinngreps konsekvenser og naturmiljøets tilstand, og til å leve i en natur hvor produksjonsevne og artsmangfold er bevart. 

Naturvernforbundet er også blant organisasjonene som støtter klimasøksmålet, men er ikke en saksøkende part. Vi har imidlertid tatt miljøkampen til retten tidligere. 

Kampen om Alta-vassdraget (1979) 

I 1979 gikk Naturvernforbundet til sak mot staten for å få kjent utbyggingsvedtaket ulovlig. Rettssaken gikk helt til Høyesterett, som i 1982 slo fast at vedtaket var lovlig. Dommen inneholdt likevel kritikk av saksbehandlingen. Tapet til tross, rettsaken har skrevet seg inn i norsk rettshistorie og har fått stor betydning, i og med at Naturvernforbundet fikk fastslått adgang til å prøve en sak rettslig. Aldri tidligere hadde en organisasjon fått gå til sak mot staten. 

Lisensjakt på ulv (2006) 

Naturvernforbundet, WWF og Foreningen Våre Rovdyr gikk til sak mot staten ved Miljøverndepartementet etter vedtaket om å åpne for lisensjakt på fem ulver i Hedmark. Tingretten avviste imidlertid miljøorganisasjonenes tolkninger av Folkeretten. Dommen betydde at norsk ulv og fredede rovdyr overhodet ikke har rettsvern, og stadfestet at staten, med loven i hånd, kan utrydde norsk ulv uavhengig av faglige synspunkter og Stortingets vedtak om levedyktige rovdyrbestander. 

Løvenskiolds gammelskoger (2010) 

Saken om Løvenskiolds gammelskoger gikk gjennom hele rettssystemet da Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) forsøkte å få informasjon om hvor godseier Løvenskiold hadde sine verdifulle gammelskoger. Den statlige miljøklagenemnda ga NOA fullt medhold og påla Løvenskiold å utlevere dataene. Dette var første gang en sak etter miljøinformasjonsloven var blitt prøvd for rettsvesenet, og dommen medførte at det i ettertid skulle bli mye vanskeligere å nekte å utlevere miljøinformasjon.