Rett og galt i regnskogen

Rettighetene til urfolk og lokalsamfunn som bor i verdens regnskoger har vært et hett tema i klimaforhandlingene i Poznan de siste dagene. En allianse av USA, New Zealand, Canada og Australia sørget til slutt for at resultatet ble magert for utsatte urfolksgrupper. Det kan få konsekvenser for de videre forhandlingene om å redusere utslipp fra avskoging.

Reduserte utslipp fra avskoging og degradering av skog (forkortet REDD) er et av de viktigste temaene i forhandlingene om et nytt klimaregelverk fram mot København-toppmøtet i 2009. I Poznan ble tekniske spørsmål om blant annet måling og rapportering av utslipp fra avskoging diskutert i en egen forhandlingsgruppe. Flere land brukte denne anledningen til å ta opp behovet for at folk som bor i og lever av den tropiske skogen må bli inkludert i de videre prosessene, og at en framtidig REDD-mekanisme må bygge på deres rettigheter.

Representanter for urfolksgrupper har lenge uttrykt bekymring for at en mekanisme for å beskytte verdens regnskoger kan bli lite effektiv og føre til sosiale konflikter dersom den ikke anerkjenner rettighetene til de samfunnene som tradisjonelt har brukt og beskyttet skogen. I Poznan de siste dagene har Bolivia og flere andre latinamerikanske land kjempet hardt for at disse bekymringene skulle tas på alvor i de videre forhandlingene. Blant annet har de foreslått at en framtidig avtale om redusert avskoging må basere seg på FNs erklæring om urfolks rettigheter, og at representanter for urfolk og lokalsamfunn må tas aktivt med i arbeidet med å utforme REDD.

Disse forsøkene på å ta hensyn til urfolk og lokalsamfunn ble slått hardt ned på av en allianse som stort sett bestod av rike land. USA, New Zealand, Canada og Australia satte foten kraftig ned for enhver referanse til urfolks rettigheter, og resten av verden måtte etter flere timers diskusjoner gi etter for at man skulle komme til konsensus. Det endelige resultatet, som ble vedtatt i dag, åpner for urfolks deltakelse i prosessen framover, men anerkjenner ikke at deres eksisterende rettigheter i internasjonale avtaler og erklæringer skal danne grunnlaget for de videre forhandlingene.

Urfolksrepresentanter som følger forhandlingene i Poznan reagerte svært negativt på vedtaket i dag, og rettet harde beskyldninger mot alliansen av rettighetsmotstandere. Mange frykter at forhandlingene om reduserte utslipp fra avskoging ikke vil føre fram, og at man ikke vil klare å redusere utslippene fra avskoging på lang sikt, dersom man ikke finner gode løsninger for hvordan urfolk og lokalsamfunn skal involveres i arbeidet. Derfor vil denne diskusjonen helt sikkert fortsette i de videre forhandlingene, og sannsynligvis komme opp igjen allerede på neste forhandlingsmøte i Bonn, Tyskland, i slutten av mars 2009.

Både Norge og EU støttet opp om de latinamerikanske landenes forsøk på å legge skogavhengige folkegruppers rettigheter til grunn for forhandlingene om å redusere avskogingen. Regnskogfondet og Naturvernforbundet håper miljøvernminister Erik Solheim vil fortsette å ta opp dette spørsmålet når han ankommer forhandlingene i morgen, selv om det nå er for sent å endre konklusjonene fra Poznan på dette punktet.