Vag på natur, svak på klima
Grønn skattekommisjon har lagt fram utredningen om hvordan skatte- og avgiftssystemet kan endres, til beste for natur og miljø.
Naturavgift – bra, men må utvides og legges høyt
– Naturavgift for å redusere tap av biologisk mangfold er bra i seg selv, men kommisjonens eneste, konkrete forslag er CO2-avgift for å ødelegge myr, kommenterer Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet.
– Kommisjonen innrømmer også mangel på konkrete områder for naturavgift, og da er vi nesten like langt. Fravær av avgifter på viktige områder og for lave avgifter på andre stopper ikke fortsatt uhemmet nedbygging av natur. I stedet sitter staten igjen med en «grønn» slump med penger som ikke behøver å komme naturen til gode i det hele tatt.
Kommisjonens forslag om å fjerne direkte miljøskadelige subsidier til skogsbilveier og skogsdrift i bratt terreng treffer helt riktig, men dette er spilt inn flere ganger i andre miljøutredninger.
– Spørsmålet er om det preller av igjen når konkrete tiltak skal iverksettes, sier Esmark.
Avgift på gruveavfall?
Naturvernforbundet har spilt inn nødvendigheten av avgifter som kan bidra til å redusere de enorme avfallsproblemene og de store arealinngrepene som mineralnæringen forårsaker.
– Kommisjonen anbefaler avgiftsgrep som kan få betydning her. En avgift på bare femti kroner per tonn kan være nok til så stoppe uvettige inngrep som gruvedumping i Repparfjorden. Vi forventer at det innføres straks og ikke trekker ut i tid, tilføyer Esmark.
Økte CO2-avgifter nødvendig i alle sektorer
Når det gjelder utslipp av klimagasser, foreslår kommisjonen flere avgiftsøkninger. Men avgiftene på utslipp fra industrien, som omfattes av EUs klimakvotesystem, vil kommisjonen trappe ned.
–CO2-avgiftene må økes på alle utslipp. Forslaget om å trappe ned avgiftene i industrien, og fra annen aktivitet som omfattes av klimakvotesystemet, er vi derimot helt uenige i, sier fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet. – Dette vil bare gjøre det billigere for oljeindustrien å forurense og dermed øke presset på å ta opp olje i stadig mer sårbare områder.
– Kvotesystemet fungerer ikke etter hensikten. Det er altfor mange kvoter tilgjengelig, som gjør at prisen er svært lav. Det gjør at kvotesystemet ikke fører til nødvendige utslippskutt og omstilling av norsk næringsliv, understreker Schlaupitz. – Klimaavgiftene må derfor forsterkes i alle sektorer, for at vi skal greie å kutte utslipp og omstille samfunnet.
Naturvernforbundet har foreslått for kommisjonen at det bør utredes en såkalt karbonavgift til fordeling, som foreslått av blant annet klimaforsker James Hanssen. Denne skal også prise klimaeffekten av utslipp fra importerte varer. Og inntektene fra avgiften fordeles tilbake til befolkningen med et likt beløp.
– Det er skuffende at dette avgiftsprinsippet ikke er omtalt nærmere, sier Schlaupitz.
Forventer økte dieselavgifter
Grønn skattekommisjon foreslår at bilavgiftene endres, slik at det blir lik avgift for slitasje av veinettet, uansett drivstofftype.
– Vi er enige i dette prinsippet, men det er viktig at det i tillegg betales avgift for lokal luftforurensing. Det innebærer at dieselavgiften må være høyere enn for eksempel bensinavgiften, for å ta høyde for blant annet utslipp av nitrogenoksider, sier Schlaupitz. – Dette må komme i tillegg til køprising i byene.
Kommisjonen vil avvikle skattefradraget for arbeidsreiser, men foreslår ikke at gratis parkering på jobb blir skattepliktig.
– Det siste finner vi uheldig. Her bør det gå an å finne enkle løsninger som gjør at slik subsidiering av bilkjøring til jobb opphører, understreker Schlaupitz.
Oppsiktsvekkende om elavgift
Kommisjonen har ikke vurderte endringer i elavgiften, noe Naturvernforbundet finner underlig.
– Elavgiften er viktig for å få økt energieffektivisering, som igjen er viktig for å frigjøre energi som må brukes slik at bruken av olje og gass kan reduseres, avslutter Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet.