Du er her:

  • Tema
  • Klima
  • Viktig signal for den globale klimadugnaden
Regjeringen øker Norges klimamål til minst 50 prosent og opp mot 55 prosent utslippskutt innen 2030. Foto: ElcovaLana/Istockphoto

Regjeringen øker Norges klimamål til minst 50 prosent og opp mot 55 prosent utslippskutt innen 2030. Foto: ElcovaLana/Istockphoto.

Norges nye klimamål minst 50 % utslippskutt innen 2030

Viktig signal for den globale klimadugnaden

Naturvernforbundet roser regjeringen for at det meldes inn nye, forsterkede klimamål innen Parisavtalens frist – og ser frem til en ambisiøs klimamelding som viser hvordan målene skal innfris. Norges nye klimamål sikter på minst 50 prosent og opp mot 55 prosent utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået, slik som Naturvernforbundet og sivilt samfunn har krevd.

- Med disse målene viser Norge at vi vil ta vår rettferdige del av ansvaret for den globale klimadugnaden. Parisavtalen avhenger av at land som er ansvarlig for mesteparten av klimakrisa, som Norge, sender klare signaler om at de er villige til å gå foran med klimakutt, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

- Vi forventer at målet nås med kutt i Norge. Målet må være førende for all politikk og næringsliv, og regjeringen må følge opp så snart som mulig med en ny klimamelding som dekker alle sektorer og skisserer en rettferdig, grønn omstilling bort fra olje- og gassproduksjon, sier Lundberg. 

Naturvernforbundet har laget rapporten Fossilfritt Norge som viser hvordan en grønn omstilling kan gjøre Norge fossilfritt innen 2040, uten å gå på bekostning av natur. 

- Vi må løse klima- og naturkrisen i fellesskap. Da må en ny klimamelding ta hensyn til naturmangfold samtidig som vi kutter utslipp. Dette er fullt mulig hvis vi satser på energieffektivisering, bærekraftig transport, og en gradvis nedtrapping av petroleumsindustrien, sier Lundberg.

Rapporten Norway’s Fair Share of the Paris Agreement av Stockholm Environment Institute har regnet på hva Norges klimamål bør være basert på vårt historiske ansvar og vår økonomiske kapasitet. Det viser at Norge bør kutte nasjonale utslipp minst 53 prosent innen 2030 med utgangspunkt i 1990, samtidig som vi bidrar med klimafinansiering til utslippskutt, tilpasning og tap og skade i land i Sør.

- Sammen med andre land, som Danmark, som har vedtatt ambisiøse klimamål bør vi nå legge press på EU slik at de også øker sine mål. Men det er fortsatt avgjørende at alle kuttene tas hjemme. Det vil vise at vi anerkjenner vårt ansvar for klimakrisa, men også legge klare føringer for det nødvendige grønne skiftet, slik at vi ikke utsetter omstillingen og går glipp av mulighetene det kan bringe med seg. Norge er fortsatt utsatt for store klimarisikoer, og av hensyn til arbeidsplasser så vel som klima må vi begynne en rettferdig omstilling så snart vi kan, sier Lundberg.

Tidligere sa regjeringen at de ville vente på EU før nye mål skulle meldes inn – noe som ville gjort at Norge ikke holdt fristen under Parisavtalen om å melde inn nye, forsterkede mål senest ni måneder før neste klimatoppmøte i Glasgow, Skottland, i november. Fristen går ut søndag 9. februar. Det var derfor overraskende, men svært gledelige nyheter da regjeringen kalte inn til en pressekonferanse fredag 7. februar.

Få land har meldt inn nye mål innen fristen. Climate Action Tracker (sist oppdater 3. februar) viser at bare Marshalløyene og Suriname har meldt inn nye mål, mens Chile, Mongolia og Moldova har foreslått nye mål.