Du er her:

  • Tema
  • Klima
  • Vil gi klimakutt, men trenger styrking
Olje- og gassnæringen får økt CO2-avgift med regjeringens forslag til klimamelding, I 2020 var Norge det landet i verden som tildelte mest nytt leteareal til olje- og gassindustrien.

Olje- og gassnæringen får økt CO2-avgift med regjeringens forslag til klimamelding, I 2020 var Norge det landet i verden som tildelte mest nytt leteareal til olje- og gassindustrien. (Foto: Tor Bjarne Christensen).

Regjeringens klimamelding:

Vil gi klimakutt, men trenger styrking

Regjeringens forsinkede klimamelding ble lagt frem samtidig som det ble bekreftet at 2020 var det varmeste året noensinne. Planen inneholder en rekke nye virkemidler som vil sørge for økt tempo i utslippskuttene, men det er ikke en fullstendig plan for omstillingen av Norge og legger ikke opp til ambisiøse nok utslippskutt, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

- Det er svært positivt at Regjeringen nå varsler at CO2-avgifta gradvis skal økes til 2000 kroner. Dette er noe Naturvernforbundet har krevd gjennom mange år, og er et svært viktig gjennomslag. Dette er med på å sende et tydelig signal om at det kommer til å bli langt dyrere å forurense, og at vi må omstille oss, sier Lundberg. 

- Det er også positivt at vi får et utslippsbudsjett som viser hvordan Norge skal kutte utslippene hvert år fremover. Vi skal følge arbeidet tett for at utslippene reduseres nok, sier Lundberg. 

Unngår store spørsmål 

Meldingens store svakhet er at den unngår flere store politiske spørsmål. Disse er det helt nødvendig å behandle. Regjeringen har blant annet satt stadig nye rekorder i tildelingen av nye lisenser til oljeindustrien, sørget for en massiv utbygging av nye motorveier og setter ikke foten ned for en ny rullebane på Gardermoen. 

Klimameldingen gir heller ingen økt satsing på energieffektivisering, som er helt nødvendig for å få nok kraft til å fase ut fossil energi uten å ødelegge naturen med ny kraftutbygging.  

Må kutte minst 55 prosent for å gjøre vår rettferdige andel 

- Vi må kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenliknet med nivået i 1990. Når målet i ikke-kvotepliktig sektor bare er 45 prosent utslippskutt innen 2030 fra 2005-nivået, må vi kutte mer i kvotepliktig sektor. Her er det er lite nytt i klimameldingen, til tross for at olje- og gassutvinning står for mesteparten av norske utslipp, og regjeringen setter rekorder i nye oljetildelinger, sier Lundberg. 

Naturvernforbundet mener det er spesielt at regjeringen opprettholder et så strengt skille mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor når EU selv vurderer å endre systemet. 

- Regjeringens klimamelding er ufullstendig. Uten tiltak i kvotepliktig sektor for en bærekraftig næringspolitikk risikerer Norge å bli hengende etter utviklingen av grønn industri i resten av verden. Selv om det er positive trekk i meldingen, er ikke dette den krisepakken for natur og klima Norge trenger, fortsetter Lundberg.  

Naturvernforbundets rapport Fossilfritt Norge viser at det er fullt mulig å redusere fossil energibruk med 55 prosent innen 2030 og fase den ut helt innen 2040 uten storstilt utbygging av ny energiproduksjon, men det forutsetter massiv satsing på energieffektivisering, redusert energibruk i transportsektoren og utfasing av petroleumssektoren.

- Naturvernforbundet vil gjøre det vi kan for at denne planen forsterkes i Stortinget. Det er helt nødvendig for at Norge skal ta sin rettferdige del av ansvaret for klimakutt, sier Lundberg. 

Karbonavgift til fordeling 

Det er gledelig at det blir dyrere å forurense. Naturvernforbundet har kjempet for dette lenge og foreslått at den økte avgiften betales tilbake til folket som en klimabelønning. Det kan gjøre det lettere å øke avgiften når folk ser at de får noe direkte tilbake for det.  

Veitransport 

Innen veitransport er det flere gode tiltak i regjeringens plan, ikke minst muligheten for at byer som Oslo og Bergen kan vedta utslippsfrie soner. Men det er ikke nok med tekniske tiltak når regjeringen unngår de store politiske spørsmålene som vil låse oss til store utslipp i lang tid. Fortsatt massiv utbygging av motorveier vil øke trafikken, noe som vil gjøre det vanskelig å kutte utslipp raskt og mye. I tillegg gir utbyggingene store inngrep som bidrar til økte utslipp når skog, myr og andre arealer bygges ned. For tungtransport over lengre avstander vil det ta lang tid før teknologien gjør lastebiler vesentlig mindre miljøødeleggende. Her må vi utnytte de mulighetene som ligger i å satse mer på sjø- og banetransport. Dette mangler i klimameldingen. Å gi gass og samtidig tråkke på bremsen fører oss ikke i mål. 

Luftfart

Det er positivt at regjeringen vil vurdere å innføre en form for CO2-avgift på drivstoff brukt i grensekryssende flytrafikk i Norden. Vi savner at regjeringen sier et tydelig nei til bygging av en tredje rullebane på Gardermoen, en plan som vil øke flytrafikken og gi mer utslipp, støy og arealnedbygging. 

Energisparing 

For å fase ut all fossil energi trengs det mer fornybar energi, og den må komme på den mest miljøvennlige måten. Potensialet for å spare energi i de tusen hjem er stort. Her er det dessverre lite nytt i regjeringens klimaplan.  

Arealendringer 

Arealendringer, særlig ødeleggelse av myr og våtmarksområder, kan gi betydelige utslipp av klimagasser. De siste årene har vi sett skrekkeksempler der hyttebygging, veiprosjekter, vindkraftindustri og torvuttak har fått tillatelse, uten at betydelige klimagassutslipp blir tatt med i vurderingen. Bevaring av intakt natur og særlig naturlige vassdrag, myr og våtmarker er viktig også som klimatilpasningstiltak. Klimaet blir varmere og kan gi mer ekstremvær i form av blant annet flom og tørke, og da blir slike naturområder enda mer verdifulle og viktige å bevare. 

Det er bra regjeringen vil utvikle en konkret strategi for å hindre nedbygging av myr, og vi forventer videre sterkere tiltak for å stanse annen arealnedbygging, blant annet fra hytte- og veiutbygging.

Biodrivstoff

Planen legger opp til fortsatt stor bruk av biodrivstoff. Det brukes mye biodrivstoff som har usikker eller tvilsom miljøeffekt. Vi savner en helhetlig plan for bruk av bioressursene, som sikrer at det ikke brukes mer biodrivstoff enn hva som er bærekraftig, naturvennlig og klimagunstig, og som allokerer bioressursene der de gir størst miljøgevinst. Det er positivt at regjeringen vil satse mer på biogass, da dette er en bærekraftig form for biodrivstoff.

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 19.02.2021