Vindkraft – en arealkrevende energikilde

Utbygging av vindkraft innebærer betydelige arealinngrep og altfor ofte store natur-ødeleggelser. For at samfunnet skal fase ut fossil energi, trengs fornybar elektrisitet. Samtidig må vi ta vare på naturen. Vi kan ikke løse klimakrisa uten å samtidig løse naturkrisa. Derfor må utbygging av vindkraft kun skje som mindre anlegg og i industrialiserte områder.

De siste ti årene har det blitt bygget ut mye vindkraft i Norge. I utgangen av 2021 er det sluttdato for elsertifikatordningen, som er en støtteordning for fornybar energi i Norge og Sverige. Det har ført til at mange vindkraftprosjekter har blitt ferdigstilt de siste årene. I mars 2021 var det 53 vindkraftverk i Norge med totalt 1164 turbiner (NVE), og i 2020 ble det produsert 9,9 TWh fra vindkraft i Norge, som tilsvarer rundt seks prosent av Nor-ges samlede kraftproduksjon (NVE).

I juni 2020 la regjeringen fram en stortingsmelding for vindkraft på land. Der la de fram et nytt rammeverk for konsesjonssystemet, med blant annet nye føringer for vektlegging av natur, begrensninger på hva som kan endres etter konsesjonen er gitt, og strengere krav til kartlegging. Da Stortinget behandlet saken høsten 2020, ble det klart at kommunene i praksis får vetorett mot vindkraft i sine områder ved at vindkraftutbygginger også skal behandles gjennom plan- og bygningsloven.

Likevel er det fortsatt usikkert nøyaktig hvordan det nye konsesjonssystemet vil se ut i praksis. Alle søknader er satt på vent fram til detaljene har blitt utarbeidet av regjeringen og relevante direktorater. Samtidig er det gitt en rekke konsesjoner som nærmer seg utbyggingsfasen. Flere utbyggere er i kontakt med grunneiere og kommuner med tanke på videre utbygging av vindkraft

Miljøutfordringer ved vindkraftutbygging

Storskala vindindustri er plasskrevende, med opparbeidelse av veier, oppstillingsplasser og annen infrastruktur. Veiene må være brede for å få fraktet opp de store turbindelene. I Norge har anleggene stort sett blitt bygget i urørte, kuperte naturom-råder, hvor man må sprenge fjell, drenere myrer og fylle inn daler for å få rette nok veier. Det skaper varige skader og enorme inngrep i viktige naturområder.

• Fugler og flaggermus kan fly inn i turbinene og dø, eller de må bruke verdifull energi på å fly rundt området.

• En rekke dyr blir forstyrret av støy, lys og anleggsvirksomhet, og flytter fra området. Dette gjelder særlig sensitive dyr og fugler, som hubro.

• Veisystemet skaper hindringer for mange dyr, for eksempel amfibier som ikke kan krysse veiene

• De direkte inngrepene ødelegger økosystemet lokalt. Ofte er dette truet natur som kystlynghei eller myr

• Inngrepene kan føre til store karbonutslipp, særlig hvis det bygges i myrområder

• Nedbygging og industrialiseringen av naturen fører til tap av naturopplevelsen for befolkningen og ødeleggelse av viktige friluftsområder.

• Vindkraftanlegg i reindriftsområder er en trussel mot samisk naturgrunnlag

Illustrasjonen er hentet fra Stortingsmelding 28 (2019-2020)

Naturvernforbundet krever

• Vindkraft på land må kun planlegges som mindre anlegg, i industrialiserte områder, langs etablerte infrastrukturnettverk, eller på andre arealer der naturverdiene allerede er sterkt forringet. Også i slike områder må det tas hensyn til natur og friluftsliv og unngås utbygging i områder med verdifullt fugle-liv.

• Hensynet til naturmangfold, eksisterende bosetting, friluftsliv, naturbaserte næringer og samiske rettigheter må være krav i lovverket som regulerer vindkraft.

• Behov for vindkraftutbygging må vurderes strengt på bak-grunn av en satsing på energieffektivisering

• Tidligere gitte konsesjoner som har konsekvensutredninger som er eldre enn 5 år, må gjennomgå ny konsekvensutred-ning og konsesjonsbehandling

• Reindriftsområder må komme inn under kategorien harde eksklusjoner, hvor vindindustrien får automatisk avslag

• Konsekvensutredningene for vindkraft må bli grundigere og ha gyldighetsdato. Etter 5 år må det gjennomføres nye konsekvensutredninger. Miljømyndighetene må fatte godkjenningsvedtak av de miljøfaglige utredningene for hvert eneste prosjekt, og det må gjennomføres regelmessige stikkprøver av kvaliteten på kartleggingene.

• Vilkår i miljø-, transport- og anleggsplaner (MTA) må formule-res konkret og tydelig og langt strengere. NVE og Miljødirek-toratet må føre tilsyn og sørge for at vilkårene overholdes. Brudd på vilkår må medføre at prosjekter stanses, og at kon-sesjoner trekkes tilbake.