Du er her:


Klimasøksmålet: Hva har skjedd så langt?

I mai 2016 delte regjeringen ut nye tillatelser til oljeleting i Barentshavet. Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, som skal sikre vår og framtidige generasjoners rett til et levelig klima.

Norges første klimarettssak startet 14. november 2017 i Tingretten og varte i 7 dager. Besteforeldrenes klimaaksjon tilsluttet seg klimasøksmålet som partshjelp.

Miljøorganisasjonene mener at det å legge til rette for ny oljeboring samtidig som verden trues av menneskeskapte klimaendringer er et brudd med paragraf 112 i grunnloven som sier at "enhver har rett til et levelig miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten". I tillegg til klimaargumentet mener miljøorganisasjonene at det også strider mot grunnloven å bore etter olje i de aller mest sårbare områdene i Barentshavet, deriblant ved iskantsonen fordi dette vil true viktige naturverdier i området.

Greenpeace og Natur og Ungdom fikk ikke medhold fra Tingretten i at oljeboring i Arktis er et brudd med grunnloven paragraf 112. Retten var imidlertid enig med saksøkerne om at paragraf 112 er en rettighetsparagraf som gir enkeltindivider rettigheter til et levelig miljø.

Greenpeace og Natur og Ungdom anket dommen.  I november 2019 gikk saken i Borgarting lagmannsrett og dommen er ventet før jul. I denne runden tilsluttet Naturvernforbundet seg som partshjelp i klimasøksmålet.

Vil du vite mer?

Her kan du lese oppsummering av klimasøksmålet, presseoppslag i tilknytning til klimasøksmålet og rettsdokumentene.

Støtt Klimasøksmålet - en folkefinansiert kampanje!