500.000 tok til gatene i Madrid på en fredag kveld for å kreve klimarettferdighet under klimatoppmøtet 2019. FOTO: Friends of the Earth International

500.000 tok til gatene i Madrid på en fredag kveld for å kreve klimarettferdighet under klimatoppmøtet 2019. FOTO: Friends of the Earth International.

Klimatoppmøtet 2019 (COP25) – Madrid, Spania – mandag 9. desember

Utslippene fortsetter å øke. FNs klimaforhandlinger har igjen kommet til stillstand. Men ungdommer viser nok en gang veien. Mulighetene for endring gir håp!

Byråkrater fra miljødepartement over hele verden har ikke klart noen store gjennombrudd i Uke 1 på klimatoppmøtet (COP25) i Madrid. Derfor gjenstår det mye arbeid for miljøministrene, inkludert Norges Ola Elvestuen, som nå har reist til Spania for å bringe forhandlingene til en god konklusjon for klima.

Presset utenfor toppmøtet har aldri vært større. Etter et år med klimastreiker over hele verden og en klimamobilisering uten sidestykke i land som Norge demonstrerte fredag 6. desember over 500.000 i den spanske hovedstaden, ledet av Greta Thunberg og klimastreikende ungdommer, for å si tydelig ifra til forhandlerne at vi følger med. Det gir verdens ledere en bredere forankring i folket enn noen gang før til å forhandle seg frem til noe som kan feires som en seier for klimarettferdighet. Men da trenger vi fremgang på flere spørsmål:

Ambisjonene må opp!

Et stort tema er hvordan landene skal øke sine ambisjoner under Parisavtalen. Alle land må lage nasjonale klimaplan med klimamål som gradvis økes i tråd med ny, oppdatert kunnskap og av hensyn til ulike lands historiske ansvar og økonomiske kapasitet. Men til tross for flere rapporter fra forskere som viser økende alvor i klimakrisa er det fortsatt for få land som har levert tilstrekkelige klimaplaner for å nå Parisavtalens mål om å avverge katastrofale klimaendringer.

Her krever Naturvernforbundet og det norske sivile samfunnet at Norge jobber både for å sikre gode mekanismer for å øke ambisjoner globalt, for eksempel når det gjelder når og hvordan nasjonale planer evalueres, og vise at vi mener alvor hjemme. Norge og andre land med store historiske ansvar for klimakrisa må bidra til å bygge tillit i Parisavtalen ved å vedta ambisiøse klimamål og lage ambisiøse planer for å oppnå disse. Men den norske regjeringen venter fortsatt på EU før vi skal melde inn nye klimamål, selv om mange EU-land (inkludert Danmark) har egne klimamål som er mer ambisiøse enn EUs samlete mål. Samtidig har Norge ennå ikke laget en plan for hvordan vi skal innfri våre eksisterende mål. I dag har vi på et møte med Norges delegasjon bedt Klima- og miljøminister Ola Elvestuen om å møte Parisavtalens frist for å melde inn forbedrete mål innen februar 2020, og støtte en rettferdig omstilling fra fossile til fornybare energikilder, over hele verden og i Norge.

Mye er tapt, mye kan tapes

Et sentralt tema for land og folk i Sør er hvordan verden skal takle tap og skade fra klimaendringer. Det har vært lite fremgang på dette området siden det ble en del av klimaforhandlingene i 2013 etter en katastrofal syklon i Filippinene fikk verdens øyne oppe for konsekvensene av klimakrisa som hverken kan unngås eller tilpasses. Land i Sør krever finans for katastrofer som skjer stadig oftere. Men det er fortsatt flere land i Nord, inkludert USA, som blokkerer dette, delvis fordi de vil ikke anerkjenne noe som kan tolkes som juridisk ansvar for klimakatastrofer som da kan utløse kompensasjonskrav.

Norge har sittet i komiteen som har styrt arbeidet med tap og skade de siste 5 årene, men har på lik linje med andre i-land i komiteen fått kritikk for ikke å ha gjort nok. Naturvernforbundet og de andre norske organisasjonene tilstede i Madrid krever at Norge bygger broer mellom land i Nord og Sør på dette avgjørende temaet. Norge kan for eksempel støtte forslaget fra flere land i Sør om nye finanskilder for tap og skade utover eksisterende bistand, og blant annet et nytt nettverk som kan dele best praksis og koordinere handling som svar til klimakatastrofer.

Kjøper vi en sovepute?

Det siste store temaet som må løses i Madrid er noe landene ikke klarte å bli enige om i fjor - kvotehandel under Parisavtalen. De samme uenighetene som utsatte dette spørsmålet i 2018 gjenstår i Madrid. Skal land kunne overføre kvoter fra prosjekter som ble gjennomført under de gamle, svært kritikkverdige systemene som gjaldt under Kyoto-protokollen, noe som vil føre til et stort overskudd av tvilsomme kvoter i et nytt marked? Vil kvotehandel handle om å flytte utslippskutt fra land til land, noen som gjør at totale utslipp blir det samme, eller skal det sikre at globale utslipp faktisk blir kuttet, for eksempel med forpliktelser om å slette noen kvoter? Hvordan skal vi sørge for at kvoter som handles faktisk representerer reelle utslippskutt? Skal land få kvoter for overoppfyllelse av sine nasjonale planer? Hvordan skal menneskerettigheter og naturmangfold sikres i prosjektene som finansieres? Burde en del av overskuddet fra kvotekjøp gå til fond som gir klimafinansiering til tilpasning eller tap og skade i verdens mest klimautsatte land?

Naturvernforbundet og andre organisasjoner krever at disse spørsmålene svares snarest og til fordel for mennesker og natur - slik at vi unngår at det blir store smutthull i Parisavtalen. Kvotehandel må være svært begrenset og ikke bli en sovepute for Norge og andre land slik at de kan unngå sine klimaforpliktelser. Her må Norge sørge for at smutthullene tettes og si tydelig ifra at vi ikke skal bruke kvotekvøp i stedet for å kutte utslipp hjemme.

DU kan fortsatt påvirke forhandlingene - send klar beskjed til Klima- og miljøminister Ola Elvestuen i sosiale medier (Twitter eller Facebook) og tagg Naturvernforbundet!

Følg med på våre oppdateringer fra COP25 på denne nettsiden og i sosiale medier!

Bli med i Naturvernforbundet og støtt vårt arbeid for klimarettferdighet!