Natur og Ungdom, andre norske ungdomsorganisasjoner og Naturvernforbundet demonstrerte på klimatoppmøtet i Madrid og krevde at Norge går foran.

Natur og Ungdom, andre norske ungdomsorganisasjoner og Naturvernforbundet demonstrerte på klimatoppmøtet i Madrid og krevde at Norge går foran.

- Norge må gå foran for å berge Parisavtalen!

Naturvernforbundet forventer at den norske regjeringen umiddelbart øker sine klimaambisjoner, etter et mislykket klimatoppmøte i Madrid hvor mangelen på lederskap og handlingsvilje har skadet Parisavtalen.

- Klimaendringene rammer mennesker over hele verden, og aldri før har vi sett et så bredt klimaengasjement i folket som nå. Derfor er resultatet fra Madrid desto mer skuffende. Forhandlingene har blitt et kappløp mot bunnen, der rike land ikke tar lederrollen som forventes. At Norge nå går foran ved å øke våre klimamål og begynne en rettferdig omstilling er avgjørende for Parisavtalens videre liv og vår framtid, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Det var tre store stridsspørsmål under klimaforhandlingene i år: ambisjonsheving, «tap og skade» og kvotehandel.

Ambisjonene uteblir: - Utrolig flaut for Norge
Parisavtalen avhenger av at alle land melder inn egne klimamål, og at disse økes ettersom dagens ambisjonsnivå er for lavt. Alle landene skal komme med nye nasjonale planer for utslippskutt innen neste toppmøte i 2020. Men i den endelige beslutningen fra Madrid har de store utslippslandene lyktes med å unngå konkrete referanser eller forpliktelser om at land må øke sine klimaambisjoner innen 2020 i tråd med den nyeste vitenskapen fra blant annet FNs klimapanel.
    
Norge venter på EUs nye klimaplan før det skal melde inn nye mål. EU forventes ikke å komme med nye mål før oktober 2020, om ikke senere.

- Mangelen på viljen til å øke ambisjoner i Madrid er en skandale for mennesker og naturen. Når land ikke engang kan være ambisiøst i et skriftlig vedtak, lover det ikke godt for at de kommer til å føre en ambisiøs klimapolitikk. Derfor må Norge komme hjem og vise alvor. Hvis regjeringen ikke endrer kurs vil Norge bryte fristen om å melde inn nye nasjonale klimaplaner under Parisavtalen, som går ut i februar. Det er utrolig flaut for Norge. Det er ingenting i veien for at Norge skal levere en ny plan innen fristen med skjerpete mål for minst 53 prosent utslippskutt innen 2030, sier Lundberg.

En tapt mulighet på «tap og skade»
Årets klimatoppmøte behandlet «tap og skade» - klimakonsekvenser for mennesker, natur og kulturarv som ikke lenger kan unngås eller tilpasses. Temaet er avgjørende for land og mennesker i Sør som rammes hardest av stadig økende klimakatastrofer.

Likevel har rike land blokkert ny finansering til tap og skade. Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, var en av forhandlingslederne på temaet.

- Elvestuen fikk en ekstremt vanskelig oppgave. Vi takker for at han har lyttet til krav fra norsk og globalt sivilt samfunn. Men ingen i-land har gjort nok for å imøtekomme de helt rimelige kravene fra land i Sør om at de ikke bør ta regninga for en krise de ikke har skapt, heller ikke Norge. Dette truer tilliten mellom land som er avgjørende for Parisavtalen. Norge må nå vise at vi lytter til stemmene fra Sør ved å øke vår klimafinansering på alle områder og sørge for at dette er friske midler, ikke en omfordeling fra bistandsbudsjettet, sier Lundberg.

Kvotehandel utsatt – igjen
Kvotehandel under den tidligere Kyoto-protokollen har blitt kritisert for å gi rike land muligheten til å kjøpe seg unna hjemlige utslippskutt. Prosjektene i utviklingsland som har fått støtte har ofte ikke kuttet utslipp, og flere av prosjektene truet menneskerettigheter og naturmangfold.

Likevel vil noen land gjenta de samme feilene under Parisavtalen. Noen få land prøvde å tvinge resten av verden til å bli enige om et kvotemarked under Parisavtalen som ikke sikrer at kvotehandel faktisk kutter globale utslipp (bare flytter kvoter mellom land) eller at prosjekter respekterer natur og menneskerettigheter, og som tillater bruk av gamle kvoter fra Kyotoprotokollen til å dekke nye klimamål. De siste forhandlingene på dette temaet har skjedd mellom i-land og de største utviklingslandene, uten de mest sårbare landene i Sør, som har vært svært kritisk til prosessen.

Uenighetene mellom land førte til at temaene blir utsatt til neste års forhandlinger i Glasgow, UK.
 
- Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale. Men dette er andre år på rad at temaet blir utsatt og det skaper mer usikkerhet. Norge og andre land med stort historisk ansvar for klimakrisa må rett og slett bare begynne å kutte hjemme. Vi krever at Norge ikke benytter seg av smutthullene i Parisavtalen som nå har kommet inn gjennom kvotehandel, avslutter Lundberg.