- Norge må handle etter uferdig og urettferdig klimatoppmøte

Årets klimatoppmøte i Polen avsluttes etter overtid uten klare nok føringer for at land skal øke sine klimamål innen 2020, og med et nytt regelverk for Parisavtalen som er uferdig og urettferdig overfor de med størst skader fra og minst ansvar for klimaendringer.

- FNs klimapanel gjorde alvoret i klimakrisen krystallklart i sin spesialrapport i år, men noen land i Polen ville ikke en gang anerkjenne rapportens innhold. Dette viser hvorfor vi ikke ene og alene kan lene oss tilbake og peke på verken FN eller EU. Vi må begynne å gjøre jobben selv og vi trenger handling nå, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

- Urettferdig regelbok kan skape klimagjeldskrise

Det er avgjørende at land i Nord støtter utslippskutt og tilpasning i land i Sør i tråd med sitt historiske ansvar for klimaendringer. Likevel har industriland ikke kommet med tilstrekkelige nye bidrag til klimafinansiering, og har istedenfor jobbet mot å gi klimarettferdighet en sentral plass i Parisavtalens regelverk.  

Blant annet kan industrilandene rapportere både markedslån og annen uspesifisert økonomisk støtte som klimafinansiering, mens rike land gis mye spillerom for hvordan de definerer om denne finansieringen er nye midler i tillegg til annen bistand.

- Rike land har nå mulighet til å lure seg unna sitt historisk ansvar og late som om de øker finansieringen, uten at de bevilger nye penger. Dette er kreativ regnskapsføring, ikke konkrete bidrag til klimadugnaden. At rike land kan rapportere markedslån som klimafinansiering risikerer en klimagjeldskrise. Det er egentlig rike land som skylder verden en klimagjeld ved å ha skapt klimaproblemet, sier Ask Lundberg.

Verden er fortsatt langt unna dagens mål om 100 milliarder dollar for klimafinansiering før 2020. I Katowice gjentok Norge Erna Solbergs løfte fra 2015 om å doble vårt bidrag til FNs klimafond, noe mange oppfattet som nytt.  

- Norge kom bare med et gammelt løfte til årets forhandlinger. Vi er langt unna vår rettferdige andel av klimafinansiering, spesielt når det gjelder tilpasning, sier Ask Lundberg.

I tillegg har rike land jobbet for at regelboka ikke gir innhold til artikkelen i Parisavtalen om støtte for «tap og skade» fra klimaendringer folk og land spesielt i Sør allerede opplever. Norge har sittet i komiteen som skulle jobbe med tap og skade de siste årene, og har sammen med andre rike land i komiteen blitt kritisert av globalt sivilt samfunn for å stå i veien for handling.

- Ikke bare urettferdig, men uferdig

Land ble ikke enige om regler knyttet til mulige kvotehandel og andre samarbeid mellom land (Parisavtalens artikkel 6), noe som land da vil komme tilbake til i 2019. Det har vært flere problemer med verifisering og gjennomsiktighet i tidligere kvotehandel under Kyoto-protokollen.  

- Uten dette er regelboka uferdig og viktige spørsmål gjenstår, inkludert hvordan vi unngår dobbeltelling av utslippskutt gjennom kvotehandel mellom land, om tidligere kvoter fra Kyoto-protokollen kan brukes, og hvordan menneskerettigheter og natur beskyttes i slike mekanismer, sier Ask Lundberg.  

- Norge må kutte raskere og bidra mer

Samtidig som klima- og miljøminister Ola Elvestuen skrev under en uttalelse for høyere ambisjoner i Katowice annonserte Regjeringen en ny avtale med EU om felles gjennomføring av klimakutt mot 2030. Denne inneholder ingen klare mål for hvor mye vi skal kutte i Norge.

Da statsbudsjettet ble presentert 8. oktober i år, kom det også frem at man med dagens politikk kun ville redusere utslippene med 13 prosent innen 2030. Da klimastrategien ble lagt frem for Stortinget var det uten nye virkemidler for å få utslippene ned.   

- Vi forventer nå at regjeringen leverer en fullstendig klimamelding til Stortinget, med klare nye virkemidler for å kutte klimagassutslippene i Norge og en tydelig fremdriftsplan for at vi skal gjøre vårt for å holde oss innenfor 1,5 graders scenariet. Vi kan ikke vente på flere forhandlinger, hverken med FN eller EU. Vi må øke våre klimamål, sette i gang med reelle kutt hjemme, og komme med vårt rettferdige bidrag til den globale klimadugnaden, avslutter Lundberg.

For mer informasjon:

  • Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet - 91331729, sal@naturvernforbundet.no
  • Aled Dilwyn Fisher, klimarådgiver som har vært i Katowice - 41342733, adf@naturvernforbundet.no