Du er her:

Kronikk:

Blå-blått råkjør over hvite vidder

I framtiden må vi reise lenger og høyere for å finne snø. Områdene med skikkelig godt, gammeldags skiføre vil bli færre og mindre som følge av klimaendringene. I de samme områdene ønsker regjeringen å åpne for fornøyelseskjøring med snøskuter. Skifolket og skuterfolket vil bli presset sammen på stadig mindre områder. Det er dømt til å bli konflikter av det.

Av Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet og Thorbjørn Bernsten, tidligere miljøvernminster

Vi har allerede sett det denne vinteren. Skiforeningen i Oslo sender skibussene rett forbi Oslo-Marka og helt til Sjusjøen og Lillehammer for at folk skal få gå på ski. Vi må bare forberede oss.  Årets snøfattige vinter kommer til å bli det vanlige.

Stillheten, de hvite viddene, skogens ro – det er det de fleste av oss søker når vi en flott vinterdag legger ut på ski. Dette vintereventyret kan bli sterkt forstyrret av snøskutere om regjeringen får det som den vil. Gjennom dekke av å gjennomføre et forsøk vil regjeringen la ett hundre og åtte kommuner sette i gang med motorisert fornøyelsekjøring, før Stortinget kan behandle en lovendring som eventuelt gjør slik praksis lovlig. Sivilombudsmannen er blant flere som har stilt kritiske spørsmål til regjeringen om både fremgangsmåte og lovlighet.

Sviktende forutsetninger
Etter at regjeringens nye snøskuterpolitikk ble kjent, har vi sett omfattende annonsekampanjer for økt snøskutersalg. Skuterimportørene er nær ved å nå målet sitt. De har en egen forening som i lang tid har jobbet for å liberalisere adgangen til skuterkjøring i norsk natur. De forventer nå, rimelig nok, kraftig økning i salget. Ikke det at salget har gått tregt de siste årene. Siden 2000 har antallet økt fra mindre enn 50 000 til nærmere 80 000, et tall som nok vil passere 200 000 om vi ser til Sverige og overfører til norske forhold. Allerede i løpet av regjeringens innledende forsøksperiode må det helsebringende friluftslivet regne med å vike plass til fordel for en massiv skuterinvasjon.

Regjeringen skriver i en pressemelding at det vil gjelde nasjonale regler for hvor skuterløyper kan anlegges «slik at viktige natur- og friluftsområder unngås berørt».  Er det så enkelt?

I et forsøk i 2001- 2005 fikk sju kommuner unntak fra motorferdselloven om forbud mot fornøyelseskjøring. I evalueringen viste det seg at knapt noen av kommunene hadde sørget for tilfredsstillende kartlegging av natur- og friluftsarealer slik det var forutsatt. I stedet ble summarisk og tilfeldig kunnskap lagt til grunn. Å forutsette at viktige friluftsområder og naturområder ikke skal bli berørt av kanskje 200 000 snøskutere spredt ut over i terrenget, er like illusorisk som at dette ikke skal påvirke dødelighet og utbredelse for utsatte arter som om vinteren lever på sparebluss. 

Over bekken etter kunnskap
Etter flere kritiske spørsmål, varsler regjeringen at det nye og overdimensjonerte forsøket faktisk skal evalueres. «I 2014 er det satt av tre millioner til evaluering», heter det i pressemeldingen. For å sette det i perspektiv: Bare evalueringen av 2001-2005-forsøket, med skarve sju kommuner involvert, kostet ca 2,3 million kroner. Utgifter til overvåking av ulovlig kjøring, som alltid følger i kjølvannet av nye områder som åpnes, er også enormt kostbart. Men hva gjør regjeringen? Kutter fem millioner til nettopp overvåking. Og ser i stedet for seg at kommunene selv «registrerer brudd på bestemmelsene som kommunene blir kjent med». En så passiv innretning sier det meste, og graden av overvåking blir selvsagt deretter.  

Hadde regjeringen vært reelt interessert i å finne ut mer om konsekvenser av økt snøskutertrafikk og det alvorlige problemet med ulovlig kjøring, kunne man enkelt sett på hvordan ordningen med liberalisering allerede har utviklet seg i Finnmark og Nord-Troms. Eller de kunne forlenget observasjonsperioden for alle de sju kommunene fra 2001/2005-forsøket fram til i dag. Eller hentet inn erfaringer fra Sverige. I stedet velger regjeringen å la et utall kommuner få tjuvstarte med ren lystkjøring i våre felles utmarksområder. 

 Alle seriøse meningsmålinger viser fortsatt klart flertall mot liberalisering av snøskuterbruk. Det er et uttrykk for hvor dyrebar adgangen til ikke-motorisert og stille natur fortsatt er for folk flest i Norge.