Du er her:

Kystvakta aksjonerer mot ulvolig hummerfangst. Hummer er er nær truet av utryddelse på grunn av ulovlig fangst.

Kystvakta aksjonerer mot ulvolig hummerfangst. Hummer er er nær truet av utryddelse på grunn av ulovlig fangst. Foto: Gunnar Album

19.10.10 Kronikk

Faunakriminalitet er forbrytelse mot naturmangfoldet

Lovbrudd og overgrep mot dyr, planter og natur har rettmessig fått mer og mer oppmerksomhet. For noen tiår siden var fokus på utenlandske fuglerøvere og da særlig egg og ungefangst av rovfugler. De senere årene er innsatsen for å bekjempe faunakriminalitet økt betydelig og saksområdene er kraftig utvidet. Det er Naturvernforbundet glade for. Men det er fremdeles et stort behov for ytterligere kraftinnsats for å komme ulovligheter til livs, skriver fagleder Arnodd Håpnes i denne artikkelen som stod på trykk i Miljøkrim (Økokrim sitt magasin) nr 2-2010.

Av fagleder Arnodd Håpnes, Norges Naturvernforbund

Kan et naturmangfoldår snu trenden?

2010 er Det internasjonale naturmangfoldåret. Innen 2010 skulle utryddelsen av arter stanse. Sammen med en rekke andre land har Norge lovet å stanse tapet av arter. Likevel

hogges det fortsatt i verneverdige og artsrike gammelskoger. Hvert år fanges det tonnevis av rødlistede fiskearter og rømming fra oppdrettsanlegg fortsetter å true villfisk. Sårbar kyst- og fjellnatur må vike for hyttebyer, hoteller, veier og kraftlinjer. Utbyggingen av kraftverk i sårbar vassdragsnatur er tilsynelatende ikke over og krypskytingen av trua rovdyr er betydelig.  

Naturvernforbundet har kjempet for norsk natur i snart hundre år. Nå har vi også fått et nytt, viktig våpen i kampen mot utryddelsen - Naturmangfoldloven. Den inneholder en rekke nye bestemmelser som skal forandre måten vi behandler naturen på. Når loven nå tas i bruk, har miljøbevegelsen en viktig rolle i å tale naturens sak mot mange ulike sektorinteresser og mot både lovlige og ulovlige inngrep.

Å miste natur, handler ikke bare om å miste vakre blomster, storslåtte turområder og flotte dyr. Det er verre. Vi risikerer å miste goder vi tar for gitt - rent vann, ren luft, ren jord som kan gi oss trygg matproduksjon, planter som kan brukes til medisiner og materialer og rekreasjonsområder. Tjenester som naturen gir oss helt gratis – hver dag. For å kunne gi oss disse godene, må det være et mangfold i naturen og naturen må være velfungerende.

Overfor naturen har vi heller ingen angrefrist. Den naturen vi ødelegger, de plantene eller dyrene som dør ut, blir borte for alltid. Hver sommerfugl, hver planteart, om det er ulv, fjellrev eller dragehodeglansbille, – alle hører de til. Å ta vare på naturrikdommen er et ansvar alle har. Vi kan ikke kjøpe oss fri eller få noen andre til å gjøre jobben for oss.

Trusler mot naturen.

I ”Norsk Rødliste” fra 2006 ble vel 18 500 arter vurdert. Hele 3886 av dem havnet på rødlisten. Det betyr at hver femte art som er vurdert er rødlistet. Over tusen av dem er kritisk eller sterkt truet. Mange av dem er velkjente, med en ufravikelig plass i norsk natur, kultur og historie: bjørn, kysttorsk, ål, lomvi, jerv og hubro. De trenger umiddelbar hjelp, både gjennom konkrete tiltak og ved å sikre leveområdene deres.

Nå finnes det også mange arter som ikke er vurdert. Cirka 40 000 arter er registrert i Norge, og man regner med at det finnes ytterligere 20 000 som ennå ikke er kartlagt. Det er rimelig å anta at mange av dem også hører hjemme på rødlisten. Det reelle antall truede arter i Norge er derfor trolig langt høyere enn hva dagens tall viser. For noe natur og noen arter er faunakriminalitet en av de største truslene.  

 

Rovfuglegg og svartfiske

Av generelle faunakrimsaker som Naturvernforbundet har engasjert seg i kan følgende nevnes: Giftutslipp i vassdrag og fjorder, krypskyting av freda rovdyr, ulovlig hummerfangst, laks- og torskerømming fra havbruksanlegg, ulovligheter innenfor fiske, motorferdsel, veibygging og hogst, giftsprøting av trua planter (for eksempel myrflangresaken i Lier) osv. Ofte representerer dette alvorlig kriminalitet som er planlagte og gjennomtenkte aktiviteter satt i system eller det skjer som følge av en ”kalkulert risiko”. Tilfellene er mange og grove, dommene er alt for få.

Det forekommer også brudd på jakt- og fiskereglene, ved at aktører ikke overholder minstemålsbestemmelsene, benytter ulovlig utstyr, fangster utover fastsatte kvotebestemmelser eller uten gyldig kort eller lisens. Funn av et råttent ulvekadaver eller noen giftsprøyta og døde orkideer på ei myr vitner bare om at noen har ansett denne naturen å være så mye til hinder for egen vinnings skyld at de tydeligvis har tatt saken i egne hender. I rovdyrdiskusjonene har enkelte aktører, både privatpersoner, organisasjoner og politikere, med offentlige forvaltningsverv, gått så langt at de har uttalt sympati og forståelse for krypskyting. Enkelte står sogar fram i media og akseptert krypskyting som et virkemiddel.

Frivillige organisasjoner, politi og miljømyndigheter har de siste årene bidratt til økt fokuset på disse problemene. Fremdeles er det få domsfellinger knyttet til alvorlig faunakriminalitet. Delvis fordi det i mange tilfeller er vanskelig eller svært ressurskrevende å få tilfredsstillende bevisførsel. Derfor er det viktig med enda mer kunnskap og ressurser i kampen mot svineriet.

Krypskyting av rovdyr

Forskning viser at annenhver ulv som dør i Sør-Skandinavia drepes ved ulovlig jakt. Det er også krypskyting av andre trua rovdyr. Giftåter som dreper vilkårlig er funnet flere steder. Også fotsakser brukes. I praksis slipper krypskytterne unna. Hvis de tas blir de ofte forsvart av sambygdinger og utgifter/bøter dekkes ofte av beitenæringen, Dette kan oppfattes som direkte og indirekte støtte til alvorlig miljøkriminalitet. Og det er etisk sett uakseptabelt. Ulovligheter forvansker også forvaltningen og må bety at lovlige fellingstillatelser må reduseres betydelig i tråd med den nye Naturmangfoldlovens føre-var-prinsipp.

Nylig er flere personer dømt for krypskyting av bjørn i Trysil. Men i praksis slipper de aller fleste krypskytterne unna. Skremmende ofte blir de tvert i mot forsvart, og forstått, både av lokalpolitikere og næringsorganisasjoner. Krypskyting er etisk forkastelig og uhyret kritisk for de sårbare bestandene av våre freda rovdyr. Her må både involverte næringsaktører, politikere og bygdefolk ta tak i problemene, for støtte til faunakriminalitet kan ingen være bekjent av! De fleste tar heldigvis sterk avstand fra krypskyting men sentrale personer i  flere næringsorganisasjoner har uttalt at de har forståelse for at krypskyting forekommer. Slike holdninger bidrar til at ulovligheter blir akseptert og av enkelte sett på som oppfordring til ulovligheter i enkelte miljøer. Det vanskeliggjør bekjempelsen av ondet og kan bidra til å dempe graden av alvorlighet eller forståelsen av denne. Det kan i neste omgang igjen bidra til å senke terskelen ytterligere for slike som bedriver slike aktiviteter.   

 

Ulovlig hummer smaker vondt?

Hummerbestanden er på et kritisk lavmål. Årsak er overbeskatning, og dette utgjøres i dag hovedsakelig av ulovlig fangst av hummer i fredningstida. Dette omfatter båpde privatpersoner som tar seg noen sommermiddager til næringsaktører som selger ulovlig fangsta hummer, gjerne svart. Naturvernforbundet har i flere år hatt en feltkampanje for å synliggjøre hvor omfattende ulovlig fangst av hummer er. Vi har avdekket mengder med redskap som settes med umerket line fra land, garn som settes over lang tid slik at fisk fungerer som ulovlig åte for hummer og krabbe (spøkelsesgarn), agnete ruser og teiner i fredningstida samt garn, ruser og teiner som i fredningstida settes ulovlig og for grunt på kjente hummerplasser.

All fangst av hummer er som kjent ulovlig dersom det ikke skjer med godkjent teine i hummersesongen i oktober til ut desember. Hummer fanget ved uhell skal alltid slippes ut på stedet, og å oppbevare, omsette eller bruke tjuvfangstet hummer er straffbart. For å fange opp dette ulovlig fisket, er det effektivt å beslaglegge og destruere utstyr og samtidig anmelde og gi klekkelige bøter når gjerningspersoner kan identifiseres.

Ulovlig fiske truer den rødlistede hummeren og hindrer gjenoppbygging av bestanden. Naturvernforbundet har arrangert seminar med et tydelig budskap til alle hummerkriminelle om at de ikke skal føle seg trygge. Vi ser to grupper hummerkriminelle. Den første gruppen er de som ikke har satt seg inn i reglene og fisker hummer ulovlig uten å vite det. Den andre gruppen kjenner reglene godt, men bryr seg ikke om dem og er notoriske hummerkriminelle. Men begge deler er like ulovlig. Det er derfor behov for bedre formidling av reglene i tillegg til mer oppsyn.

Naturvernforbundet samarbeider tett med Kystvakt, politi, SNO og skjærgårsstjenesten i vårt feltarbeid med ulovlig hummerfiske. Når vi avdekker mulige ulovligheter meldes dette videre til lokale myndigheter som kan følge opp saken. Vi har også laget en egen tipsside på nett (http://hummer.vogelsang.no/). Naturvernforbundet har svært gode erfaringer med denne måten å arbeide på, og vi ser at vårt arbeid gir positive resultater. Det er i år langt færre ulovlige redskaper å finne i vårt hovedfeltområde etter flere år med beslag og medieutspill om ulovlighetene. Det betyr at de som ubevisst har gjort noe ulovlig har satt seg bedre inn i regelverket og at det er færre som tør å ta sjansen på å fangste ulovlig.  Dette er resultat av et nært samarbeid mellom Naturvernforbundet og oppsyn/politimyndighet som vi mener er en meget konstruktiv måte å arbeide på.       

 

Svartfiske – internasjonal organisert kriminalitet

Dette er et økonomisk svært omfattende problem som også er knyttet til annen, tung organisert kriminalitet. På oppdrag fra Fiskeridepartementet har Naturvernforbundet nå dokumentert hvordan den internasjonale omsetningen av ulovlig fanget fisk er utenfor kontroll. Det dreier seg om enorme kvanta, ikke minst fra Barentshavet. De siste årene er det omsatt ulovlig fanget fisk fra Barentshavet for titalls milliarder kroner. De systemene man har for kontroll av ulovlig fiske er i liten grad i stand til å identifisere og straffeforfølge bakmennene i slik handel.

Tradisjonell kontroll er nødvendig. I tillegg må nettverkene og metodene bak avsløres gjennom avanserte etterforskningsmetoder som blant annet brukes i forbindelse med annen internasjonal, organisert, økonomisk kriminalitet. Naturvernforbundet mener at både regjeringen og organisasjonene i fiskerinæringen må ta omfanget av svartfiske mye mer på alvor. Arbeidet viser at det er snakk om grenseoverskridende nettverk som handler med fisk, både lovlig og ulovlig. På grunn av de siste års nye kontrollrutiner i Europa så er det umulig å omsette svart fisk uten at det er et omfattende nettverk på plass. Verken russiske fiskere, eller kinesiske filet-anlegg kan gjøre dette alene, og mye tyder på at denne handelen i realiteten kontrolleres av vesteuropeere.

Trolig er trading-selskaper involvert i omsetningen av fisk fra Barentshavet og de er registrert i skatteparadiser som Seychellene og Jomfruøyene. Organisasjonene i fiskerinæringa i Norge kan bidra til å gjøre det lettere å holde oversikt over kvoterettigheter, fangst og omsetning ved å vedta etiske retningslinjer for sine medlemsbedrifter. Derfor bør Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund og Fiskeri og Havbruksnæringas Landsforening vedta retningslinjer som sørger for at deres medlemmer unngår å involvere seg med selskaper i skatteparadiser verken ved kvotekjøp og kvoteleie og ved salg, kjøp og transport av fisk. Det vil være et viktig bidrag til å gjøre omsetningen av fisk fra Barentshavet mer oversiktelig.

Svartfiske er både økonomisk- kriminalitet og faunakriminalitet, siden dette forkludrer forvaltning av kvoter og lovlig fangst og kan ha stor negativ innvirkning på sårbare bestander og trua arter. Naturvernforbundet har derfor ment at myndighetene må etablere et fiskerikripos som skal ta tak i disse problemene. Fiskeri- og Kystdepartementet har signalisert at dette skal igangsettes. Fremdeles er dessverre dette kun ord og lite konkret handling, mens behovet er overhengende.       

Rømt oppdrettsfisk truer villfisk

Til tross for pålegg og forsikringer om nye tiltak for å motvirke rømming, dokumenteres det stadig at betydelige mengder av torsk og laks rømmer fra anlegg langs hele kysten. Dette kan ofte være alvorlig miljøkriminalitet og Naturvernforbundet har flere ganger gått til anmeldelse av konkrete saker. Ingen kjenner omfanget av alle rømmingene, men i 2008 ble det registrert rømming av 257 000 torsk. Til sammenlikning ble det registrert 112 000 rømte oppdrettslaks.

Det er all grunn til å ta dette på alvor.  I lys av planene om en tredobling av nåværende produksjon, vil tallet for rømt torsk kunne øke dramatisk dersom ikke rømmingen bringes under kontroll. Som med laksen er det store genetiske variasjoner mellom lokale torskestammer. Oppdrettsyngel som transporteres på kryss og tvers langs kysten representerer alvorlige smittetrusler når de rømmer og blander seg med lokal villfisk. Rømt oppdrettsfisk er et stort problem for villfisk og fjordøkosystemene våre, et av flere omfattende problemer som havbruksnæringen påfører naturmiljøet.

Behov for bredere samarbeid

Det er et overordna samfunnsansvar å ta faunakrim mye mer alvorlig. Noen enkeltsaker avdekkes av frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner tilknyttet slike. Bekjempelse av dette krever imidlertid langt bedre sikkerhetssystemer i forvaltningen og mere ressurser til oppsyn/politi. Det ville også vært en stor fordel om frivillige organisasjoner kunne få opplæring i hvordan man skal gå fram når det er mistanke om eller sterke indiserer på at faunakriminalitet er utøvd. Elementær kunnskap om hvordan sikre bevis, hvordan ikke ødelegge et åsted, hvem som skal kontaktes etc. vil ofte kunne være avgjørende for å kunne få domfellelse i saker.  

Naturvernforbundet har hatt et meget godt og konstruktivt samarbeid med oppsyn/kystvakt/politi blant annet i forbindelse med vår flerårige kampanje mot ulovlig hummerfangst/ulovlige redskaper. Disse erfaringene kan være nyttige å ta med også inn i andre saksfelt. Det er et behov for at påtalemyndighet samarbeider mer aktivt med frivillige organisasjoner siden vi ofte har mange folk ute i felt med førstehånds informasjon og kunnskap om saker. Våre folk vil mer enn gjerne bidra til å øke oppklaringsraten i faunakrim-saker. Det er også nødvendig med økt fokus på holdningsskapende arbeid, der faunakrim må tas like alvorlig som annen kriminalitet. Også her kan frivillige organisasjoner gjøre en betydelig innsats med relativt små ressurser for å tilføre nødvendig kompetanse. Det er holdninger i enkelte miljøer som aksepterer ulovlig forlystelseskjøring med snøskuter eller organisert krypskyting av rovdyr. Derfor trengs det en ekstra innsats for å få bukt med faunakriminalitet og her må alle gode krefter jobbe sammen.