Du er her:

Kronikk:

Ferjeløs E 39: skal ingen fjord være ukrysset?

Firefelts motorvei, monsterbruer, tunneler, økte utslipp og skyhøye kostnader. E 39 uten én eneste ferje er en tvangstanke vi bør kvitte oss med, mener Naturvernforbundets fylkesledere på Vestlandet.

Av
Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, Thorleif Jakobsen, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Eirin Hivand Haneberg, Naturvernforbundet i Rogaland, Signe Sandberg, Naturvernforbundet Hordaland, og Øystein Folden, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal


På store konferanser hyller politikere og lobbyister tanken om en vestlandsk kyststamvei uten én eneste ferje. Fra Kristiansund til Stavanger. Entusiasmen er stor og framtidspengene sitter løst. Vi i Naturvernforbundet er også entusiastiske – men ikke for dette. Enorme, nye bruer og tunneler vil ikke bare koste titalls milliarder å bygge, de vil også være svært kostbare å vedlikeholde. Hvor på veibudsjettet skal disse pengene tas fra?

En ferjeløs kyststamvei dreier seg selvsagt også om mye mer enn økonomi. Det dreier seg om monsterbruer over våre flotteste fjorder og firefelts motorveier gjennom friluftsparadiser. Det dreier seg om luftforurensing. Det dreier seg om noe Norge ikke har rett til å være med på: fortsatt øking av de store klimautslippene fra veitrafikken.

For nye E 39, den fergeløse kyststamveien, er noe langt mer enn en enslig vei med gul midtstripe som slynger seg rolig i landskapet. Spesielt i den sørlige delen, fra Bergen til Stavanger, kan vi vente oss noe helt annet: En firefelts motorvei som vil skape en massiv trafikkøkning og skjære brutalt gjennom vårt enestående fjordlandskap. I Os, sør for Bergen, vurderer Vegvesenet å bygge motorvei gjennom øyparadiset Søre Øyane (Vedholmen). Herifra skal trafikken gå inn på en femti meter høy bru over den åpne Bjørnafjorden. Bare denne ene brua kan komme til å koste opp mot 20 milliarder kroner. Til sammenlikning er Statens totale budsjett for nyinvestering i veier på drøyt 7 milliarder kroner i 2012 (knapt 8 milliarder kroner fra bompenger kommer i tillegg).

Hvordan vil fyllingene, skjæringene, bruene, tunnelinnslagene komme til å se ut? Det får vi ikke vite. Mens en vanlig borger må dokumentere tilbygg til huset i detalj, holder Vegvesenet kortene tett inntil brystet. Lokalbefolkning i Os har nettopp startet Aksjonsgruppa mot bru over Bjørnafjorden. Grendahuset var sprengt på det første, åpne møtet, og i løpet av de to første dagene etter stiftelsesmøtet var 400 personer blitt medlemmer på Facebook. Det er disse opprørte lokalbeboerne, og ikke Vegvesenet, som har sørget for at vi alle nå kan se hvordan framtiden kan se ut. Og, som bildet viser: På vakre Søre Øyane i Os ser det ikke ut i det hele tatt om en 50 meter høy bru og durende motorveitrafikk skal erstatte ferjene.

Hvordan vil det se ut andre steder på Vestlandet? Ved Moldefjorden i Romsdal? I Nordfjord? Én ting er sikkert: Vi vil få mange landskapsinngrep som får monstermastene i Hardanger til å bli pinglete fyrstikker.

Vestlandsfjordene ble kåret til verdens beste turistmål av National Geographic. Begrunnelsen var i stor grad knyttet til hvordan et velholdt kulturlandskap og vill natur skapte en enestående helhet. Gigantbruer og lange strekninger med firefelts motorvei vil nok sørge for at vi ikke får denne utmerkelsen flere ganger.

Tanken bak en fergeløs kyststamvei er slett ikke bare for å gi lettere kår for langtransporten. Mellom Bergen og Stavanger vil man legge til rette for at folk som nå jobber lokalt, skal begynne å pendle. Langt. Du skal kanskje bo i Haugesund og jobbe i Os eller Stavanger. Det betyr kort sagt at flere skal kjøre lenger. Dette strider mot alle våre mål om å redusere biltrafikk og utslipp. Vegvesenet har beregnet at en veikryssing av Boknafjorden mellom Haugesund og Stavanger (Rogfast-prosjektet) vil føre til en økning av CO2-utslippene med 23 500 tonn, etter at utslippene fra de forsvunne ferjene er trukket fra. Det tilsvarer utslippene fra 10 000 biler i ett år. Da er ikke en gang de svære utslippene fra bygging av det nye veianlegget tatt med.

Vi i Naturvernforbundet er sjokkerte over at offentlige myndigheter kan planlegge prosjekter som vil øke klimautslippene, når alle vet at de må raskt og kraftig ned. Vi vet hvor store farer fortsatt koking av planeten vår vil medføre. Å sette i gang prosjekter som framskynder dette, er rett og slett en umoralsk handling.

Alle som ferdes på vestlandsveiene, vet at standarden kan være begredelig. Vedlikehold har ofte vært forsømt i lang tid. Naturvernforbundet vil satse på å sikre, vedlikeholde og forbedre de veiene vi har foran nye gigantprosjekt. Interessant nok har vårt syn tilslutning også i Vegvesenet. I forslaget til Nasjonal transportplan 2014–2023 fra Vegvesenet og de andre transportetatene kommer store investeringsprosjekt først på sjette- og sisteplass i deres prioriteringsliste. Det enorme behovet for midler til drift, vedlikehold og fornyelse av eksisterende infrastruktur prioriteres høyest.

Hva bør skje nå? For det første må vi ta inn over oss at en ferjeløs kyststamvei gjennom hele Vestlandet nok ville bli det største byggeprosjektet vi noensinne har hatt i Norge. Dette er ikke noe vi kan snuble smilende inn i. Vi må kunne få vite hva vi går til.

Vi mener det er en selvfølge at folk skal få se hvordan et så gigantisk prosjekt kan komme til å se ut. Vegvesenet må derfor lage illustrasjoner, visualiseringer av de mange bruene, av hvordan veien kan komme til å gå gjennom landskapet.

Vi mener at det er uforsvarlig å sette i gang noe som helst milliardprosjekt uten å ha beregnet klimagassutslippene nøye. Både virkningen av økt veitrafikk og ikke minst utslippene fra byggingen av veien må bli dokumentert. Dette er ikke blitt gjort i dag. I årets rapport om høyfartstog var klimagassutslippene fra bygging av banene omhyggelig og strengt beregnet. Det henger ikke på greip om Vegvesenet slipper å gjøre det samme, før politikerne skal fatte vedtak om hvilke utbyggingsløsninger som eventuelt skal velges. Om beregningene viser at klimagassutslippene vil øke, må prosjektet legges vekk.

Naturvernforbundet er tilhenger av at vi skal ha sikre og gode veier på Vestlandet. Men en helt ferjeløs kyststamvei hvor ikke en eneste fjord skal være ukrysset, koste hva det koste vil, er en tvangstanke vi bør kvitte oss med.