Du er her:


Foto: Leif-Harald Ruud

Flere kjørefelt redder ikke liv

Motorvei-fantastene kjører trafikkofrene foran seg, skriver Lars Haltbrekken i denne kronikken, som sto på trykk i Ny Tid 23. oktober.

Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund 

Motorvei-fantastene kjører trafikkofrene foran seg. Argumentene om at vi må bygge motorveier for å redusere antall skadde og drepte i trafikken holder ikke vann. Nye motorveier er kostbare. Og de gir lite sikkerhet for pengene. Midtdelere på de eksisterende veiene gjør at vi får vi en langt større reduksjon i antall trafikkulykker enn om vi bygger dyre motorveier. Jeg mistenker motorvei-fantastene for at det ikke er trafikksikkerheten som er deres mål, det er flest mulig mil med høyest mulig fart. 

Midtrekkverk på eksisterende veier, utbedring av ulykkespunkt og mer trafikkovervåking kan gjennomføres raskt slik at flere liv blir spart. Eksempelvis vil det koste nærmere 6 mrd. kroner å bygge firefelts motorvei fra Stange til Lillehammer, og det vil uansett ta mange år å få den bygget. Midtrekkverk og nødvendige breddeutvidelser på samme strekning vil koste mindre enn 1 mrd. kroner og kan bygges i løpet av få år. Pengene vi sparer kan vi bruke til å redde liv andre steder.

Nye motorveier gir økt trafikk. Blir det enklere og raskere å kjøre, påvirker det hvordan vi reiser, arealbruk og dermed den totale trafikkmengden. Et eksempel: E 18 i Vestfold har perioden 1996–2008 blitt bygd ut til fire felt fra Drammen til Tønsberg. Trafikken på denne strekningen har i perioden økt med 45–58 prosent, avhengig av hvor målingene er gjort. Dette er en langt sterkere vekst enn gjennomsnittet for fylket og landet som ligger på henholdsvis 39 og 32 prosent.

En rapport Statens vegvesen fikk laget i forbindelse med E18-utbyggingen videre sørover viser at denne utbyggingen vil øke CO2-utslippene med hele 40 prosent fra E 18 og veiene i området. Et kollektivalternativ som også ble utredet, ville redusert utslippene med 14 prosent.

I statsbudsjettet for neste år øker bevilgningene til nye veier mer enn bevilgningene til jernbane. Det skal investeres 5,6 mrd. statlige kroner på nye riksveier neste år og 3,9 mrd. kroner på investeringer i jernbane. Dette gir en vekst i veiinvesteringene på 29 prosent og jernbaneinvesteringene på 22,5 prosent.

Trafikkveksten er en stor trussel mot klima, luftkvalitet, naturmangfold, jord­vern og støy. Samtidig truer trafikkveksten også trafikksikkerheten. Den økte trafikken som følger av nye motorveier, oppstår på hele veinettet, også på småveger med færre barrierer for ulykker. Når trafikken på en vei vokser, stiger også ulykkesrisikoen per kjøretøy.

Statsbudsjettet for 2009 slår fast at trafikkveksten spiser opp mesteparten av nytten av trafikksikkerhetstiltakene som gjennomføres i perioden 2006–2009. Tiltakene vil isolert sett gi 130 færre drepte eller hardt skadde, men tallet reduseres kraftig fordi trafikkveksten ifølge statsbudsjettet fører til 90 flere drepte eller hardt skadde. Både trafikksikkerhet og miljø er tjent med en samferdselspolitikk som ikke stimulerer til en ekstra trafikkvekst.

Flytting av gods og personer over fra vei til jernbane er også et godt miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Høyhastighetsbaner som også kan brukes av godstog og regiontog vil ikke bare redusere omfanget av den klimaskadelige flytrafikken, men også bidra til å redusere tungtrafikken på veiene, som ofte er involvert i tragiske ulykker. Alle partiene i transport- og kommunikasjonskomiteen, unntatt FrP, uttaler bl.a. følgende i sine merknader til Nasjonal transportplan 2010–2019: "Flertallet mener det spesielt bør arbeides videre med konsepter for flerbruksbaner med blandet trafikk av høyhastighetstog, regionstog og godstrafikk." Det er også et poeng at trafikken på høyhastighetsbaner i Japan og Frankrike ikke har resultert i ett eneste dødsfall etter oppstarten i hhv. 1964 og 1981.

På begynnelsen av forrige århundre hadde dette landet framsynte politikere som bygde Bergensbanen. Det kosta mer enn skjorta. Det kosta mer enn et statsbudsjett! Allikevel bygde de banen. I år har den tjent oss i 100 år. Tiden er inne for de som vil bygge framtidas jernbane.