Du er her:

Forbudet mot nydyrking av myr fortjener ros og må gjennomføres.

Forbudet mot nydyrking av myr fortjener ros og må gjennomføres. (Foto: Kirill Ignatyev/Flickr.com).

Forby nydyrking av myr

Regjeringen har hatt forslag om forbud mot nydyrking av myr på høring. Forslaget bygger på god faglig dokumentasjon, og det bør gjennomføres snarest. Et forbud mot nydyrking av myr vil være viktig både for å ta vare på naturens mangfold og for å hindre utslipp av klimagasser, og vil i tillegg være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Dessverre jobber enkelte aktører i landbruket aktivt for å stanse innføring av forbudet. Bondelaget er blant dem som vil at det fortsatt skal være mulig å dyrke opp myrer, for å skaffe til veie nye dyrkbare arealer for matproduksjon.

Naturvernforbundet står sammen med Bondelaget og andre aktører om jordvernet. Det er en kamp vi skal fortsette å ta, og det er den bærekraftige måten å opprettholde landsbruksarealet på, nemlig å ta vare på den matjorda vi har. Skal vi hele tida kompensere tapt matjord med nydyrking, f.eks. gjennom nydyrking av myr, vil konfliktene øke og klimaregnskapet for det norske landbruket komme under sterkt press.

Oppslag i Nationen (4.10.) og Bondebladet (12.10.) viser et eksempel fra Smøla på at nydyrking av myr til jordbruksformål slett ikke er noen langsiktig løsning på problemet. Etter nydyrking synker myrjorda her sammen og kan etter hvert ikke lenger brukes til dyrkningsformål. Enda mer myr må da nydyrkes, og vi får enda større klimagassutslipp og naturødeleggelser. Dette er helt uholdbart.

I perioden 2007 til 2015 har det hvert år blitt omdisponert mellom i underkant av 10 000 og 15 000 dekar dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruksproduksjon. I den samme perioden har det blitt dyrka opp om lag 2600 dekar myr per år. Et sterkere jordvern er derfor langt viktigere for å sikre norsk matproduksjon enn nydyrking av myr.

Å stanse nedleggelse av småbruk som holder jordbruksareal i hevd, er en forutsetning for å hindre at areal går tapt. Vi trenger derfor et variert jordbruk over hele landet, som utnytter lokale ressurser.

Myrene har er rikt dyre- og planteliv og er hjem for mange arter som trues med utrydning, nettopp fordi stadig flere myrer blir drenert, dyrkes opp eller bygges bygd. Myrene er viktige rasteplasser for mange trekkfugler og matfat, spill- og hekkeplass for mange andre fuglearter. I kulturlandskapet er restarealer med myr og våtmark kritisk viktig for flere fuglearter. Et forbud mot nydyrking av myr vil være viktig for å overholde internasjonale forpliktelser gjennom Ramsar-konvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold.

I tillegg til å være hjem for mange arter spiller myra ei viktig rolle som flomdemper, vannrenser og karbonlager. Torvmosen kan holde på vann ti ganger sin egen vekt, og gjør at myra fungerer som en svamp som kan holde på store mengder vann. Den fungerer derfor som flomdemper i våte perioder og som et vannreservoar i tørre perioder. Dette er en funksjon som vil være ekstra viktig ettersom klimaendringene fører til mer ekstremvær. Myrene har også den viktige funksjonen at de filtrerer og renser alt vannet som går gjennom dem, og dermed reduserer de utfordringer som følge av forurensing og avrenning fra jordbruk og andre kilder.

Når myrer dyrkes opp, blir vannet drenert bort, det slipper oksygen til, og karboninnholdet i torva forsvinner opp i atmosfæren. Et forbud mot grøfting og nydyrking av myr vil være et viktig skritt i arbeidet med å få ned klimagassutslippene fra landbrukssektoren. I dag kommer nærmere 30 prosent av jordbrukets klimautslipp fra tidligere tiders oppdyrking av myrer. Et forbud mot nydyrking vil hindre at utslippene øker enda mer. Dette er også sannsynligvis det mest kostnadseffektive klimatiltaket som kan innføres i landbruket.

Regjeringen har fått mye fortjent kjeft for både miljø- og landbrukspolitikken. Men forbudet mot nydyrking av myr fortjener ros og må gjennomføres.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Publisert i Nationen

Artikkelen ble sist oppdatert: 06.11.2017