Du er her:


Foto: Jo Straube

Innlegg:

Fortsatt kamp mot oljeindustrien i sårbare havområder!

Varder har brent, fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord, fra Bergen i vest til Svinesund i øst. En fabelaktig mobilisering og et vanvittig engasjement satte nok en gang stopper for oljeindustriens planer om oljeboring i de sårbare havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vårt arbeid og vårt engasjement nytter. Dette skal vi ta med oss i den videre oljekampen. For fortsatt truer oljeindustrien sårbare områder langs norskekysten. Områder vi skal forsvare.

Vi skal bruke seieren som inspirasjon til videre kamp, for det er ikke bare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som er truet. På tvers av alle faglige råd tillot regjeringen oljeboring nærmere land i Barentshavet samtidig som miljøkravene til oljevirksomhet i det samme området ble svekket. I tillegg fikk oljeindustrien friere tøyler langs Helgelandskysten.  Et oljesøl her kan raskt spre seg inn Vestfjorden og mot Røst. Skadene kan bli like store som ved et oljesøl utenfor Lofoten.

Sveinsgrunnen, Malangsgrunnen, Fugløybanken, Tromsøflaket, Hjelmsøybanken, Nordkappbanken, Nordbanken og Nysleppen, fiskefelt på rekke og rad som vi i årene framover må forsvare mot oljeboring og søl. Om Lofoten og Vesterålen er torskens fødestue er disse feltene torskens barnehage. Det er her den vokser opp.

Noen sier det bare er en pustepause, en utsettelse på to år. Det samme ble sagt i 2006 da vi stanset planene forrige gang og det ble sagt i 2001 da vi stanset dem første gang. Da ble det også hevdet at det bare var en utsettelse. Omkvedet var: There will be oil. Men det har ikke blitt det ennå, nesten 20 år etter at oljeindustrien begynte råkjøret.

Vi har ikke har stanset oljeindustriens grådighet etter nye og stadig mer sårbare områder. De vil prøve seg igjen og igjen, men hver eneste gang skal vi blankpusse våre beste argumenter og sørge for at de ikke får det som de vil. For vi veit at seirene ikke kommer av seg sjøl, de må vi slåss for.

Den nye kunnskapen regjeringa skal hente inn til nye oljeslag vil gi oss mer krutt. Mer kunnskap har hele tiden styrket oss. I 1993 gikk faktisk Havforskningsinstituttet og Direktoratet for naturforvaltning inn for at det kunne drives oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er kunnskapsinnhentingen siden nittitallet som har fått dem til å endre syn og i klare ordelag advare mot oljerigger her nå.

Det var en slagkraftig allianse som drev Norges mektigste næring tilbake i Lofoten, Vesterålen og Senja. Fiskere, miljøvernere og folkeaksjonister hadde ikke millionene til Statoil, men vi hadde engasjementet og argumentene. Og igjen er det engasjementet som har vist seg å være sterkest. Men husk; det kommer nye runder og vi har mange utfordringer. De gode tingene i livet må vi slåss for igjen og igjen, de dumme kommer stort sett av seg sjøl.

Artikkelen ble sist oppdatert: 20.06.2011