Du er her:

Kystregnskog Nord-Trøndelag

Foto: Arnodd Håpnes

Hva med karbonlagring, Brekk?

Komiteen svarer med å peke på virkemidler som trengs for å ta ut mest mulig karbon fra skogen, i strid med målene om å binde mest mulig karbon, skriver Lars Haltbrekken i dette innlegget, som sto på trykk i Nationen 16. januar.

Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund

I Nationen 15. desember har statsråd Lars Peder Brekk en kronikk om landbruk og klima. Der peker han på mange viktige forhold om blant annet matsikkerhet, muligheter for utslippskutt i landbrukssektoren, potensialer for produksjon av biogass og behovet for å redusere matkasting. Alt dette er Naturvernforbundet hjertens enig i, og det er viktig å få det gjentatt.

Vi ser likevel et behov for å klargjøre debatten om skogen som karbonlager. Av næringskomiteens innstilling til stortingsmeldinga kan det se ut som om komiteen ikke helt har forstått hva karbonlagring går ut på. Under tittelen «Økt binding av karbon i skog og trevirke» kan vi lese følgende: «Komiteen viser til at den delen av skogen som ikke går til tømmer, papirproduksjon og kjemiske produkter, annet skogsvirke og virke fra gjengrodde arealer, utgjør enorme ressurser som kan utnyttes til bioenergi. For å utnytte denne ressursen er det etter komiteens mening stort behov for logistikkinvesteringer, veiplanlegging og miljøriktige veier, koblingspunkter med jernbane og hensiktsmessige kaianlegg.»

Dette er malplassert. Meldinga drøfter binding av karbon i skog, og komiteen svarer med å peke på virkemidler som trengs for å ta ut mest mulig karbon fra skogen, i strid med målene om å binde mest mulig karbon.

Nevnte virkemidler for å ta ut mer karbon av skogen kan gjøre vondt verre. Forbrenning av biomasse fra skog gir CO2-utslipp Slik forbrenning er bra for klimaet på lang sikt, forutsatt at biomassen kommer som erstatning for bruk av fossil energi, og forutsatt at skogen får vokse opp igjen, uten vesentlig karbonlekkasje fra skogsjorda. Det siste er veldig viktig da skogsjorda inneholder store mengder karbon. Det avgjørende må være å finne den rette balansegangen mellom å bruke skog til blant annet bioenergi, sett i forhold til å la den vokse slik at dens funksjon som karbonlager økes.

Næringskomiteens og landbruksministerens ensidige fokus er skremmende. De ser bort fra at hogst har en negativ klimaeffekt på kort og mellomlang sikt. Mange tiltak er i tillegg meget problematiske, f.eks. tilplanting av en million dekar nytt areal, økt hogst av gammel naturskog eller veibygging og hogst i inngrepsfrie områder. Vi vil isteden peke på at økt vern og ikke-hogst av gammelskog har en direkte positiv klimaeffekt fra dag én, og er avgjørende for bevaring av alle de artene som er trua på grunn av skogbruket. 19 forskere fra flere land har nylig sendt et brev til statslederne i åtte land på den nordlige halvkule, deriblant til Jens Stoltenberg, med anbefaling om å ta vare på boreal skog av hensyn til klima og naturmangfold.

Vi forventer at landbruksministeren tar inn alle realiteter og nyanserer debatten, og gjennom regjeringens politikk sørger for at norsk skog og skogsjord vil bidra til enda sterkere nettobinding av karbon, samtidig som naturmangfoldet bevares.

Artikkelen ble sist oppdatert: 26.01.2010