Du er her:

Innlegg:

Intercity og biltrafikk

28.januar la regjeringen fram en kvalitetssikringsrapport om utbygging av intercity-banene til Halden, Lillehammer og Skien. Rapporten har fått mye oppmerksomhet, i og med at regjeringen snart skal legge fram ny nasjonal transportplan.

Av Lars Haltbrekken (leder) og Holger Schlaupitz (fagleder) i Naturvernforbundet

Ett poeng i rapporten er at bedre jernbane vil øke bilbruken. Dette fordi raskere tog vil føre til såkalt regionforstørring, dvs. at folk i større grad vil bo på mindre steder og pendle med tog til Oslo. Forfatterne mener at folk da vil kjøre mer bil lokalt enn om de hadde bodd i Oslo. Dette minner oss om at investeringer i infrastruktur som regel fører til mer reising, som ut fra et miljøståsted er uheldig.

Det er bra med en debatt om miljøkonsekvensene av regionforstørring. Men det blir feil dersom denne bare skal handle om jernbane og ikke også om veiutbygging. Det foreligger store planer om nye motorveier i og rundt sentrale strøk, som E 18 Oslo–Asker, E 6 forbi Hamar og mellom Trondheim og Steinkjer, E 16 Bærum–Ringerike og E 39 Kristiansand–Stavanger–Bergen. De fleste av disse begrunnes nettopp med ønsket om regionforstørring, uten nevneverdig kritikk.

Miljøvirkningene av motorveiutbygging er dramatiske. Konsekvensene for natur og matjord skal vi ikke gå inn på nå. Vi nøyer oss med å fokusere betydningen for trafikkmengden. Basert på forskning på langtidseffekten av redusert reisetid med bil kan vi som tommelfingerregel si at for hver prosent reisetida reduseres, øker trafikken med det samme.

Jernbanen har en god egenskap i den forstand at den kan bidra til mer kompakte byer og tettsteder. Det er attraktivt å plassere nye arbeidsplasser og boliger nær stasjoner med et godt kollektivtilbud. Den ferske kvalitetssikringsrapporten må minne oss om at det trengs en aktiv politikk for å utnytte dette potensialet.

Satses det derimot på regionforstørring gjennom motorveiutbygging, oppnås den motsatte effekten. Arealbruken "flyter" ofte utover. Det kan bli attraktivt å plassere nye boligfelt med god tilgjengelighet til hovedveiene. Kjøpesentre vokser gjerne opp rundt motorveikryss, noe som undergraver tettstedene. Da oppnår vi ikke bare mer biltrafikk mellom byene, men også lokalt.

Et stort flertall på Stortinget vedtok i fjor at "veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene". Det trengs mye penger til miljøriktige transportløsninger, og her må regjeringen innfri. Men den nasjonale transportplanen må ikke bli en konkurranse om å bruke mest mulig penger. Det gjelder å prioritere riktig.