Du er her:

Kronikk:

Jernbanen først

Naturvernforbundet ser at det er mange utfordringer på dagens vegnett. Vi kan nevne forfall som følge av utilstrekkelig vedlikehold, trafikksikkerhetsmessige utfordringer og dårlige forhold for gående og syklister. Dette er utfordringer som politikerne må ta på alvor, skriver Holger Schlaupitz og Bjørn Frøsaker i denne kronikken.

Mandag 9. januar avholder Vegforum Innlandet møte på Lygnaseter om neste nasjonale transportplan. Som navnet sier, er Vegforum Innlandet en lobbyorganisasjon for mer vegbygging i Hedmark og Oppland. Tema for møtet er utfordringene for riksveg 4 og veg-infrastrukturen på Hadeland og i Vestoppland.

Naturvernforbundet ser at det er mange utfordringer på dagens vegnett. Vi kan nevne forfall som følge av utilstrekkelig vedlikehold, trafikksikkerhetsmessige utfordringer og dårlige forhold for gående og syklister. Dette er utfordringer som politikerne må ta på alvor.

Store miljøutfordringer fra vegtrafikken

Samtidig har vegtrafikken mange andre utfordringer, og en av de største er miljøkonsekvensene av en stadig økende trafikk. Klimagassutslippene fra vegtrafikken har steget med om lag 30 prosent de siste tjue åra, og de fortsetter å vokse. Stadig mer trafikk betyr også at enda mer areal må legges under asfalt. Planene for riksveg 4 over Hadeland viser dette tydelig, der både naturområder og matjord er under sterkt press. Og mer trafikk – også fra regionene omkring – fyller byene med biler og skaper køer og nye problemer.

Nye veger som gjør det enklere og raskere å kjøre bil, forsterker trafikkveksten. Å bygge firefeltsveger som øker farten og legger til rette for enda mer trafikk, gjør dermed utfordringene med vegtrafikken større. Byene og tettstedene eser utover, og folk blir mer bilavhengige. Og kollektivtransporten taper. Erfaringene fra Vestfold viser at toget mister trafikk og bilbruken vokser kraftig når vegnettet bygges ut.

Mange kommuner, f.eks. Lunner og Gran, har vedtatt energi- og klimaplaner med gode mål om utslippskutt og miljøforbedring. For kommunene langs riksvei 4 i Oppland står vegtrafikken for 40–60 prosent av klimagassutslippene. Mer vegbygging og økt trafikk vil ikke bare true nasjonale miljømål, men vil også gjøre det svært vanskelig for kommunene å realisere deres egne miljø- og klimaambisjoner.

Ikke undergrave jernbanesatsing

Det er stor tverrpolitisk enighet at det nå endelig må satses på toget. Det krever at jernbanen også får en langt større andel av samferdselsmidlene, og at politikerne både lokalt og nasjonalt ikke samtidig undergraver jernbanen ved å bygge ut et vegnett som utkonkurrerer toget.

Jernbanen har både miljømessige fortrinn og gir bedre trafikksikkerhet, samtidig som raske og attraktive tog kan gi næringsliv og folk flest et godt transporttilbud.

Mye tyder på at folketallet i Oslo-regionen vil stige betydelig i åra som kommer. Også de omkringliggende områdene, som f.eks. Hadeland og Gjøvik-regionen, vil kunne få en betydelig befolkningsvekst. Denne befolkningsveksten må takles gjennom et kraftig løft for kollektivtilbudet generelt og jernbanen spesielt. Samtidig må kommunene plassere nye boliger og ny næringsvirksomhet i gangavstand fra stasjonene slik at toget blir et reelt alternativ for flest mulig, noe som igjen skaper grunnlag for hyppige avganger og et enda bedre kollektivtilbud.

Naturvernforbundet ønsker at Gjøvikbanen rustes opp slik at reisetida reduseres og antall avganger økes. På lengre sikt kan det bli aktuelt å bygge deler av banen helt på nytt. Ideen om Nittedalsbanen, en ny bane fra Groruddalen til Nittedal, er lansert for flere år siden, og den nevnes nå også av kollektivtransportmyndighetene i Oslo og Akershus som et interessant prosjekt. På enda lengre sikt – etter at dobbeltsporet Oslo–Lillehammer er ferdig, som bør inngå i en høyhastighetsbane videre mot Trondheim – kan det være aktuelt med ytterligere utbygging av jernbanen mellom Oslo-området og Toten/Gjøvik.

Sette jernbanen først denne gangen

Politikerne i Hedmark og Oppland er kjent for å ha satt opp den såkalte lottorekka over vegprosjekter. Den nye nasjonale transportplanen som skal på høring om noen måneder, krever nye prioriteringer. Naturvernforbundet vil utfordre politikerne i innlandsfylkene til å prioritere jernbanen først denne gangen. Det vil være et sterkt signal til sentrale myndigheter om at dette er en region som virkelig ønsker å satse på toget, slik at vi får bygd ut dobbeltspor til Lillehammer og gjennomført nødvendige utbedringer av både Gjøvikbanen og Rørosbanen i den kommende tiårsperioden.

Naturvernforbundet vil kjempe for toget. Men på én betingelse. Utbygging av jernbanen kan ikke bli noe som bare kommer i tillegg til fortsatt utbygging av store natur- og miljøødeleggende motorveger. Jernbanesatsingen må være en del av en politikk for å redusere transportsektorens ulemper.

Prioritere trafikksikkerhet og vedlikehold av vegnettet

Samtidig er det viktig å prioritere vedlikehold, utbedring og trafikksikkerhet på det vegnettet vi allerede har, både i tettbygde strøk og på landsbygda.  De store motorvegene er svært dyre og gjør det vanskeligere å sikre nok penger til utbedring og vedlikhold av de mindre vegene, som også er viktige for mange, særlig i områder der kollektivtransporten aldri vil bli noe fullgodt alternativ.