Du er her:

Karbonbinding i skogen

Om bruk av bioenergi på kort og mellomlang sikt er bedre eller dårligere enn bruk av fossil energi, bestemmes i stor grad av hvor flinke vi er til å utnytte energien i biomassen. Dårlig energiutnyttelse fører til at mye karbon frigjøres, mens lite fossil energi spares. Dette skriver Lars Haltbrekken i et innlegg i Nationen 18. februar, som et tilsvar til et innlegg fra landsbruksminister Lars Peder Brekk om bioenergi.

Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund

Lars Peder Brekk har aldeles rett når han i et tilsvar til meg 29. januar peker på at bruken av trevirke vil redusere lageret av karbon i skogen, men kan erstatte CO2-utslipp fra fossile energikilder. Det han ikke sier noe om, er tidsperspektivet. Det tar nemlig lang tid for skogen å binde karbon, noe også landbrukets klimamelding viser. Det frigjorte karbonet fra økt hogst bidrar til økt drivhuseffekt i flere tiår.

Om bruk av bioenergi på kort og mellomlang sikt er bedre eller dårligere enn bruk av fossil energi, bestemmes i stor grad av hvor flinke vi er til å utnytte energien i biomassen. Dårlig energiutnyttelse fører til at mye karbon frigjøres, mens lite fossil energi spares. I en slik situasjon vil det ta lang tid før den frigjorte CO2-mengden fra skogen er bundet igjen. Skal klimaeffekten av bioenergi bli bra, må virkningsgraden ved omdanning av biomasse til energibærer være høy.

Landbrukets klimamelding drøfter jordsmonnets rolle som karbonlager. Om lag 85 prosent av karbonet i skogen er bundet i skogsjord og myr. Flatehogst og omrøring av jord kan frigjøre deler av dette karbonet. Også nyetablering og skjøtsel av skog kan gjøre det samme, men effekten er usikker. I sitt tilsvar nevner Brekk at regjeringen vil styrke kunnskapen om karbonlagring i jordsmonnet. Det er bra. Men han burde nevne at eventuell karbonfrigjøring fra skogsjorda har betydelig innvirkning på klimaresultatet. Fokus må være på hvordan jorda kan lagre mer karbon, for å redusere CO2-mengden i atmosfæren.

Bioenergi er definitivt ett av flere tiltak som kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser. Men vi må vite hva vi gjør. Hvilken type skog som hogges, bl.a. alder, er av betydning. Og det er viktig at hogsten gjøres på en skånsom måte, for å unngå at skogsjorda frigjør karbon. Flere forskere peker på at vern av boreal skog er et viktig tiltak for at skogen skal forbli det store CO2-deponiet som den er.

Tatt i betraktning den store graden av varsomhet som må utvises, kan vi vanskelig se for oss at hogsten bør øke kraftig, slik landbrukets klimamelding peker på. Vi trenger samtidig en debatt om hvordan de ulike energikildene bør brukes mest mulig effektivt for å oppnå størst mulig kutt i klimagassutslipp. Bruksområde samt virkningsgraden ved omdanning av energien har da mye å si.
 

Artikkelen ble sist oppdatert: 22.02.2010