Du er her:

Kronikk:

Klima for kvinnelige ingeniører

Klimakrisen krever løsninger, og løsningene krever ingeniører. Jentene sitter på nøkkelen, men politikere og næringsliv må da vise vilje til å handle.

Kronikk av nestleder i Naturvernforbundet, Ingeborg Gjærum og Mona Askmann direktør for kompetanse og FoU i Energi Norge

Vi kjenner den dårlige nyheten: Klimaet er i endring, og følgene kan bli dramatiske. Stadig flere trues av klimaendringer, stadig flere kjenner dem på kroppen og stadig vokser klimagassutslippene. Den gode nyheten er at vi kan gjøre noe med det. Fossil energi, som i dag slipper ut den farlige forurensingen, kan erstattes av mer effektive energiløsninger og ren, fornybar energi. Hva er det så som mangler? Viljen til å iverksette løsningene, og folkene til å gjøre det. Med 16 000 ingeniører i minus, er det dessverre en fare for at klimaløsningene ikke blir realisert. Taperne blir dem som kommer etter oss.

Det er her jentene kommer inn i bildet. Tall fra NAV viser at arbeidsmarkedet allerede i dag etterspør 16.000 ingeniører. Et av problemene er at ingeniøryrket fortsatt ikke tiltrekker seg nok kvinner. Jenter gjør det bedre i matematikk enn gutter, de vil i større grad enn gutter jobbe med miljø, og de utgjør i dag 60 prosent av den totale studentmassen på norske høgskoler og universiteter. Likevel utgjør de bare 17 prosent av studentandelen på ingeniørstudiene samlet sett. Da sier det seg selv at en gylden mulighet for å få flere ingeniører, er å få flere jenter på banen.

En jobb med mening

Jentemangelen innenfor ingeniøryrket er et velkjent problem. Kampanjer fra både myndighetene og næringsliv har i flere år formidlet at du trenger ikke være nerd for å ta realfag, og at det ikke er noen motsetning mellom å være rosablogger og ingeniør samtidig. Likevel tar færre og færre elever realfag på videregående skole med sikte på ingeniørstudier og sikker jobb etter endt utdanning. Trenden tyder på en feilslått rekrutteringsstrategi. Vi tror at vel så viktig som å vise elevene at stereotypene i ingeniøryrket står for fall, er det å vise fram hvorfor yrket er så viktig.  

Undersøkelser foretatt om hva jenter vektlegger når de foretar utdanningsvalg viser at flertallet ønsker å ha en jobb med mening, og velger utdanning ut ifra et ønske om å hjelpe mennesker. Klimaproblemet er den største utfordringen menneskeheten står overfor. Naturkatastrofer vil kunne ramme verdens fattige hardt, og livsgrunnlaget til mange av de som allerede sliter med fattigdom, ville bli enda dårligere. Skal klimaløsningene realiseres er det ikke tilstrekkelig i seg selv at flere elever velger realfag. Flere elever med realfag må velge ingeniørstudier, og flere ingeniørstudenter må velge en yrkesvei innen klimaløsninger. Bare i fornybarnæringen i Norge alene trengs om lag 2000 nye ingeniører de neste fem årene. Vi tror at ved å vise hva slags yrker vi trenger for å løse klimaproblemet, kan vi vekke interesse for ingeniørutdanningen – særlig hos jentene.

Klimahandling avgjør

Ungdommenes ideer om hva som er meningsfullt vil i stor grad skapes av det som politikere og andre setter på dagsorden. I året som gikk ble klimameldingen utsatt nok en gang, og klimagassutslippene fortsatte å øke. Ferske undersøkelser viser at interessen for klimaproblemet blant de unge aldri har vært lavere. Skal unge overtales til å velge en jobb som klimaløser, må politikerne vise at det sjeldent har vært et problem som har gitt mer mening å engasjere seg i. Og de må vise at de gode idéene må skapes fordi de skal settes ut i livet, ikke forbli på tegnebrettet. Dette kan bare gjøres gjennom politisk klimahandling og reell vilje til å redusere klimagassutslippene.

Vi er sikre på at å jobbe med klimaløsninger både betyr å jobbe for å løse verdens største utfordring, men også at å få jobbe med spennende problemstillinger og med teknologier verden etterspør. Økt politisk oppmerksomhet og handlingsvilje sammen med bransjens egen innsats vil være avgjørende få nok arbeidskraft til å ta de store løftene. De land, kommuner og bedrifter som våger å gå foran og ta klimaløsninger fra tegnebrettet og ut i virkeligheten, vil tjene på det. Dersom politikerne tar de tøffe valgene, og unge tar de riktige yrkesvalgene.

Kronikken sto på trykk i Stavanger Aftenblad 7. mars

Artikkelen ble sist oppdatert: 07.03.2012