Du er her:

Innlegg:

Luftfarten må ikke fredes, Kleppa!

Utvidelsen av de store flyplassene undergraver nødvendig satsing på moderne og raske tog. Det skriver Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Framtiden i våre hender og WWF-Norge i dette innlegget som har stått på trykk i flere norske aviser de siste to ukene.

Skrevet av

Holger Schlaupitz, fagleder, Naturvernforbundet
Mari Winsents, nestleder, Natur og Ungdom
Guri Tajet, leder for klima- og miljøavdelingen, Framtiden i våre hender
Ragnhild Elisabeth Waagaard, klima- og energirådgiver, WWF-Norge

 

Flytrafikkens klimagassutslipp har økt kraftig, og de teknologiske forbedringene spises opp av en kraftig trafikkvekst.

Luftfartsbransjen i Norge legger opp til en kraftig vekst i klimagassutslippene i perioden 1990–2020, ifølge deres egen bærekraftsplan. Dette til tross for at vi må redusere våre utslipp kraftig i denne perioden. Flytrafikken setter nå nye rekorder i antall passasjerer. Trafikkveksten er så stor at det er all grunn til å frykte at utslippsveksten blir vesentlig større enn hva den såkalte bærekraftsplanen viser.

Bærekraftsplanen skisserer mange tiltak, som å bruke mer energieffektive fly, optimalisere rutene, iverksette nye landingsprosedyrer etc. Planen legger også opp til å ta i bruk biodrivstoff. Men i sum er det ikke nok til å hamle opp med de økte utslippene som oppstår som følge av kraftig trafikkvekst. Det viser bærekraftsplanen tydelig.

Flytrafikken er en av de sektorene som siden 1990 har hatt de raskest voksende klimagassutslippene, og utslippene fra nordmenns flyreiser er omtrent like store som utslippene fra personbilparken. En daglig flyavgang hver retning mellom Oslo og både New York og Bangkok gir en klimaeffekt som tilsvarere utslippene fra 100 000 personbiler.

Vi frykter at samferdselsminister Kleppa lar seg blende av luftfartsbransjens fine ord om miljøsatsing. Det vi trenger nå, er virkemidler som gir en reell og betydelig nedgang i flytrafikkens klimagassutslipp. Vi trenger virkemidler som gjør det lønnsomt for flyselskapene å redusere sitt drivstofforbruk gjennom de skisserte tiltakene. Samtidig trenger vi virkemidler som retter seg mot den kraftige og lite bærekraftige trafikkveksten.

Det fins ett viktig og anerkjent virkemiddel i miljøpolitikken, og det er at forurenseren må betale. Vi trenger økte avgifter på klimagassutslipp, noe som gjør det mer lønnsomt for flyselskapene å bruke fly med lavest drivstofforbruk og fly på måter som sparer drivstoff. Samtidig vil slike avgifter bidra til å dempe den kraftige trafikkveksten, som spiser opp miljøforbedringene som ny teknologi og nye prosedyrer bidrar med. Flere land har innført økte avgifter på flytrafikken, f.eks. Storbritannia og Tyskland. Norge må følge etter.

De økte inntektene fra økte klimaavgifter på flytrafikken bør brukes på flere ting. En viktig ting vil være å bygge ut jernbanen kraftig slik at vi får et pålitelig og attraktivt togtilbud mellom de største byene – og mot Sverige. Slike investeringer vil mange få glede av, både pendlere, næringslivet og ferie- og fritidsreisende. Raske tog, med kjøretider på i underkant av tre timer mellom de største byene, vil gi folk et godt og komfortabelt alternativ til fly, samtidig som mindre steder underveis får et langt bedre transporttilbud. En bedre og mer pålitelig jernbane vil også være svært viktig for å få mer av godstransporten over fra lastebil til tog, noe som vil være veldig bra for både miljøet og trafikksikkerheten.

I tillegg til dette må det bevilges penger over statsbudsjettet som sikrer flyplassene i distriktene inntekter slik at flytilbudet der kan opprettholdes. I dag er disse flyplassene avhengig av inntekter fra de store flyplassene for å overleve. Dagens ordning gjør det distriktspolitisk vanskelig å begrense trafikken på de store flyplassene. Slik kan vi ikke ha det.

Statseide Avinor arbeider for at flytrafikken skal øke. Klarsignal er gitt til å bygge ut Gardermoen slik at flytrafikken kan økes fra ca. 19 mill. til 28 mill. passasjerer årlig. Neste utbyggingstrinn gjør at flyplassen kan takle 35 mill. passasjerer. For Flesland har Avinor planer om at trafikken ved flyplassen nesten skal kunne dobles på 12–14 år og dermed takle 10 mill. passasjerer årlig. Slike utvidelser strider med andre deler av klimapolitikken og vil undergrave nødvendig satsing på moderne og raske tog.

Vi må nå målet om å hindre en temperaturstigning på mer enn 2 grader, og da kan ingen sektorer fredes – heller i flytrafikken. Dersom ikke flytrafikken skal kutte sine utslipp i tråd med FNs anbefalinger, hvilke andre sektorer skal da kutte sine utslipp enda mer?