Du er her:

Med full gass mot klimakrisen

Oljeindustriens Landsforening vil overbevise oss om at mer forurensing er løsningen på klimakrisen. Det er dessverre like feil som det høres ut. Det skriver Lars Haltbrekken i denne kronikken som sto på trykk i Stavanger Aftenblad 21. oktober.

Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening (OLF) skriver i gårsdagens avis at det er “duket for en gullalder for gass”. I går arrangerte også OLF sin årskonferanse under overskriften “Verden trenger mer energi – gi gass”. Skal vi tro oljelobbyen, står verdens fattigste og nærmest skriker etter norsk gass. Under årskonferansens festmiddag i går kunne oljeindustrien slå seg på brystet og hverandre på skuldra og konkludere med at det er bare å fortsette å pumpe opp og håve inn penger til oljefondet! Men dessverre: Når noe høres for godt ut til å være sant – som dette – så er det som regel nettopp det. En stor og feit gassløgn.

Oljeindustrien prøver å overbevise oss om at det er hensynet til verdens fattigste som gjør det nødvendig å gi gass. Men oljeindustrien skal ikkegi gassen til verdens fattigste. Gassen skal selges, til de som har råd til den. Det de fattige får er klimaendringer som gir tørke, ødelagte avlinger og ulevelige forhold. Det de fattige trenger er fornybar og trygg energi, som de faktisk har råd til.

Verdens energibehov kan løses uten å ødelegge klimaet
Regjeringen lanserte i forrige uke sitt nye energi- og klimainitiativ, for å støtte fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. Dette er ei satsing som kan få stor betydning for de som ikke har tilgang på moderne energitjenester.  I motsetning til oljeindustrien som gir de rike mer fossil energi, og både fattig og rik, en stadig varmere verden.

Det er mulig å løse energibehovet i verden uten å ødelegge klimaet. En rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at satsing på energieffektivisering og fornybar energi vil gi alle mennesker tilgang på moderne energitjenester uten å øke verdens klimagassutslipp mer enn 0,6 prosent. En slik økning i den fattige delen av verden kan lett motsvares med en større reduksjon i den rike verdens fossile energibruk.

Brækken bekymrer seg for hvor energien skal komme fra. Da kan vi henvise til en rapport fra FNs klimapanel som slår fast at det tekniske potensialet for fornybar energi overstiger verdens energibehov.  Hvis klimapolitikken er offensiv nok kan nesten 80 prosent av verdens energibehov dekkes av fornybare energikilder innen 2050.

Brækken er også bekymret over at “klimadiskusjonene dreier seg om alt for mye symbolpolitikk, prestisje og snevre nasjonale tiltak, mindre om beslutninger som faktisk får betydning i den virkelige verden”. Her er vi helt enige. Det trengs derfor noen drastiske tiltak som får ned utslippene fra Norges største forurenser, oljeindustrien. Utslippene fra oljeindustrien har økt med 77 prosent siden 1990. Det er på tide at det fattes noen beslutninger som faktisk får betydning i den virkelige verden. Med andre ord beslutninger som reduserer klimagassutslippene fra oljeindustrien både i Norge og globalt. Oljeindustrien må ikke få slippe unna med sine høye utslipp.

Gasser forbi klimamålene
Klimaendringene er allerede i gang. Spørsmålet er hvor store endringene skal bli og hvor dramatiske naturkatastrofer vi er villige til å tåle. Under klimatoppmøtet i Mexico i desember, ble verden enige om det såkalte togradersmålet. Den globale temperaturen skal ikke stige med mer enn to grader. En slik øking vil være alvorlig for folk og natur, men en økning utover det vil gi enda mer dramatiske konsekvenser for svært mange.

Hvis vi skal ha en realistisk sjanse om å nå togradersmålet, hevder klimaforskere at verden ikke kan slippe ut mer enn ca. 1000 milliarder tonn CO2 i perioden fra 2000 til 2050,

1000 milliarder er et stort tall. Men problemet er at vi allerede har oppdaget nok olje, kull og gass i verden til å kunne slippe ut omtrent fire ganger så mye. Vi har allerede funnet langt mer fossil energi enn vi kan tillate oss å bruke. Selv om vi kutter all bruk av kull, er det nok olje og gass til å sprenge togradersmålet.

Det innlysende spørsmålet blir: Hvis vi allerede har funnet langt mer olje og gass enn vi kan bruke, hvorfor skal vi gi gass og finne mer?

Oljeindustrien er opptatt av at gass skal erstatte mer forurensende energi. I vår la IEA frem en rapport hvor de slår fast at vi ikke vil nå togradersmålet om vi skal øke bruken av gass. Noe av gassbruken kan erstatte mer forurensende kull og olje, men IEA påpeker at siden gass er så billig for oss rike, vil energiforbruket øke, og gass vil ikke bare erstatte kull og olje, men også fornybar energi. Klimavinningen går opp i spinningen og det økte forbruket av gass gir en temperaturøkning på minst 3,5 grader.

De store energi- og klimautfordringene verden står overfor løses ikke med mer forurensende olje og gass fra Norge. De fattige vil ikke ha råd til den og det eneste den gir dem er en varmere verden med mer tørke, mer flom og mindre mat.

Artikkelen ble sist oppdatert: 21.10.2011