Du er her:

Illustrasjonsbilde av oppdrettsanlegg.

Illustrasjonsbilde av oppdrettsanlegg. Foto: Kåre Olerud

Naturfiendtlig aktivitet i verneområde

Fagleder Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund gjør i denne kronikken i Nationen rede for skadevirkningene av fiskeoppdrett i et vernet område på Froan på trøndelagskysten. Håpnes skriver at å akseptere at vernet natur bygges ned med ødeleggende inngrep er på linje med å akseptere at jordbruksland bygges ned med motorveier, kjøpesentre og parkeringsplasser.

Naturfiendtlig aktivitet i verneområde
Av Arnodd Håpnes, fagleder naturmangfold, Norges Naturvernforbund

Nationens Erling Kjekstad spør: (16. august  ”Hvor ekstremt kan naturvernet bli?”, basert på blant annet undertegnedes kommentarer i en artikkel om oppdrett i verneområde på Froan på trøndelagskysten (Nationen 07.08.). Kjekstad bagatelliserer konsekvensene av SalMar AS sin midlertidige aktivitet inne i et verneområde,ved å bruke oppdretternes egne påstander om at deres påvirkning i vernet natur er minimale.

Vern av store naturverdier

Natur vernes fordi den inneholder store, verdifulle eller spesielle naturkvaliteter. Inngrep som er uforenlig med verneformålet er ulovlig og skal unngås. Dette er det faglig og politisk meget bred enighet om. Å akseptere at vernet natur bygges ned med ødeleggende inngrep er på linje med å akseptere at jordbruksland bygges ned med motorveier, kjøpesentre og parkeringsplasser. Naturvernforbundet ønsker ikke en utvikling der verdifull natur - eller jordbruksland - ødelegges. Og særlig ikke i våre aller viktigste naturperler, grunnsteinene i vår unike naturarv, som har fått vernestatus.

Det er også et tankekors hvis lokalsamfunnet Froans eksistens kun er basert på en - 1 - oppdrettsdispensasjon, som tilfeldig ble etablert der etter sykdomsutbrudd i 1998. Skal lokalsamfunn basere sin overlevelse på en midlertidig oppdrettstillatelse som kan ha betydelig negativ effekt på naturmiljøet? Og er det ønsket politikk at lokalsamfunn skal eksperimentere med virksomheter som kan redusere naturverdiene i de små og få arealene vi har vernet? Nei mener Naturvernforbundet.

Kjekstad blander også inn INON-begrepet i debatten, trolig for å krisemaksimere hvor forferdelig det er med ”en vernende hånd som berører opp mot 70 prosent av Norges areal”. Dette er feil. INON er ingen vernekategori men en indikator for å måle tilstand og utvikling i norsk natur. Offentlig statistikk viser også at 45 prosent av norsk landareal er INON-områder. Det er også stor forskjell på et område som er vernet av Kongen i statsråd - slik verneområdene på Froan er - sammenliknet med et INON-område i Snåsafjella, både når det gjelder status og forvaltning.   

”Forskning” i verneområde

Froan landskapsvernområde og naturreservat ble etablert i 1979 for å verne om et artsrikt og egenartet kystlandskap. Verneforskriftene åpner ikke for å drive kommersiell oppdrettsvirksomhet i Froan. Likevel ble det i 1998 gitt midlertidig dispensasjon til at SalMar AS midlertidig kunne flytte to anlegg fra Frøya til Froan på grunn av utbrudd av laksesykdommen ILA. Tillatelsen ble begrenset til 1. juli 2000. Foreløpig har det vært sammenhengende virksomhet mer enn 10 år. Tillatelsen ble gitt midlertidig under forutsetning av at aktiviteten ikke strider med verneformålet.

Det har aldri blitt dokumentert at denne forutsetningen er oppfylt. I tråd med naturmangfoldlovens førevar-prinsipp mener Naturvernforbundet at vernehensynet må gå foran næringshensyn. Derfor må ”prosjektet” avvikles. Å drive naturvernpolitikk etter ”happy go lucky”-prinsippet er å spille russisk rulett med vår naturarv. Verken SalMar AS eller Nationen og dens meningsfeller kan vel stå oppreist for en slik politikk?

Norges Naturvernforbund mener det er positivt med forskning for å avklare sammenhenger mellom naturpåvirkning og verneverdier. Men det er meningsløst å etablere tunge aktiviteter som oppdrett i et verneområde, under dekke av å drive slik forskning. Her er det en overhengende fare for at verneverdiene kan bli forringet. Det er også et alvorlig problem at forskningen bare har gitt informasjon om tilstanden i Froan, og ikke om hvilken effekt oppdrettsvirksomheten har.

Ikke overraskende hevder SalMar AS selv at alt er vel og bra. Det hevder jo både resten av oppdrettsnæringa og fiskeriministeren når det gjelder alle andre ødeleggende konsekvenser som oppdrettsnæringen generelt påfører det marine miljøet. Næringens egne påstander mangler troverdighet. 

Internasjonal vernestatus

Flere har påpekt at det er usikkert om SalMar AS sin oppdrettsvirksomhet i Froan er forenlig med Froans status som såkalt Ramsarområde. Den internasjonale våtmarkskonvensjonen Ramsar har strenge krav til at man i verneområdene ikke skal drive aktiviteter som kan redusere verneverdiene. Slik bruk av naturvernområdene som Froan utsettes for må betraktes som uforenelig med verneformålet. Naturvernforbundet har bedt Ramsar-sekretariatet om å etterspørre fakta fra Norge i saken, men per i dag er det ikke offisielt opplyst om at det drives med oppdrett i Ramsarområdet Froan. Dette er en miljøpolitisk het potet for Norge som kan miste mye internasjonal miljøprestisje i saken. Fortsatt oppdrett i Froan kan bety at Norge havner på Ramsar sin svarteliste (Montreaux-listen). Det er oppsiktsvekkende at Nationen støtter at vernet norsk natur kan havne på en slik verstingliste i det internasjonale naturmangfoldåret 2010.

Vi ønsker fortsatt bosetting på Sørbuøy. Det bidrar også til å vedlikeholde et viktig kulturlandskap. Vi tror imidlertid at det er tilbakegangen i kystfisket som har vært den store trusselen mot bosettingen. Vi mener derfor det er viktig å finne miljøvennlige tiltak som kan styrke kystfisket som en grunnpilar for Sørbuøy. Naturvernforbundet ønsker aktiviteter som kombineres med naturbevaring, men slik bruk må være grundig fundert på naturfaglige vurderinger og naturverdienes premisser. Ikke på næringsaktørenes premisser, slik det definitivt er med SalMar AS i Froan.

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 04.10.2010