Du er her:


Foto: Tore Killingland

Om kystfiske, olje og delelinjer

- Om en uke skal delelinjeavtalen underskrives i Murmansk, og petroleumsoptimistene jubler og krever at Nord-Norge samler seg om en næringslivsstrategi. Skal det skje må de dempe sin olje-eufori. For mens jubelscenene langs delelinja kringkastes land og strand rundt, klippes kystsamfunnene i småbiter, skriver Gunnar Album i denne kronikken.

Av Gunnar Album
- Rådgiver i Naturvernforbundet og Medlem i Regjeringens Nordområdeutvalg

 

Min nabo stopper, - Er du opptatt? Han ser på Brennvikfjella. Ser tilbake. – Hva er det du skriver på nå, da? - Jeg skal skrive noe til Støre sitt Nordområdeutvalg. Noe om kystfiske og olje. Å, ja. Ser på utsikten. Ser tilbake. – Hører de på det?

Månen snur, og han skal på havet. - Du vet det, at nå har kveita ligget helt dørge stille i 14 dager. Nå er hun sulten.

Regjeringen Bondevik, med sin utrettelige strukturant Svein Ludvigsen, ga oss bølge etter bølge med såkalte frivillige ordninger for å bli kvitt båt og kvote. For noen ble det laget ordninger der fiskerne kunne kjøpe hverandres rettigheter. For andre, de minste, skulle kvotene kjøpes opp av staten og smøres jevnt utover de gjenværende. Dette var som forventet av en Høyre-minister. Mer overraskende var det at Helga Pedersen, fra et av områdene som hadde mistet mest rettigheter gjennom strukturtiltakene, har fortsatt samme politikk.

I sin argumentasjon for ordningen hevdet Fiskeridepartementet at”rasjonelle aktører” og et ”effisient marked” vil føre til at gevinstene av fremtidige strukturtiltak ville reflekteres i prisen på fartøyene. Med dette må det antas at ”rasjonell aktør” viser til kvoteeiere som har regnet på sine alternativer ut fra formelen i overskriften. Formelen uttrykker at ”Økonomisk sett har aktøren incentiv til å gå ut av fisket dersom den neddiskonterte verdien av å arbeide i annen virksomhet pluss salget av fartøyet med deltakeradgang er større en den neddiskonterte verdien av å fiske”

Rasjonell i denne betydningen innebærer altså aktører som ikke vurderer hvordan salget av rettigheten vil påvirke det lokalsamfunnet han bor i - eller forholdet til naboen som har hatt arbeid på båten hans eller hennes siden 1973. Fiskeridepartementet brukte med andre ord begrepet rasjonell i betydningen hensynsløs. Slik skaper de formelfiskeren.

Senter for Næringslivsforskning i Bergen fikk i oppdrag å beregne hvilken pris fiskerne måtte få for båt og kvote for å gi fra seg sin rett til å høste av vår felles fiskeressurs. Kanskje hadde Ludvigsen her ventet seg en rasjonell og matematisk – og reduksjonistisk – tilnæring. Det fikk han i stor grad, men han fikk også en viktig presisering: ”Dette resonnementet tar kun hensyn til fiskere som eier fartøy og rettigheter. Mange fiskere er eiendomsløse.” Dette poenget hadde Fiskeridepartementet hoppet over i sitt høringsnotat.

Den retten til å fiske en fartøyeier hadde, var basert på historisk fangst. I torskefisket ble rettighetene delt ut i 1990 i forbindelse med innføring av fartøykvoter. På en 70 fots båt ble da retten til å fiske tildelt rederen på bakgrunn av fem manns arbeid. Da denne retten ble omsettelig, kunne kvoter selges eller leies ut til et annet fartøy. Eieren av fartøyet kan dermed løse inn en rettighet opparbeidet av fem personer - og stikke gevinsten i egen lomme.

 

Men hva er dette for slags rasjonalitet? Hva er innholdet i fiskerens – i dette tilfellet kvoteeirens vurdering av framtida? Når svigerdatteren, som jobber på fiskebruket spør om han virkelig skal selge retten til å fiske den torsken hun tjener sine penger på, svarer han da at ”jo, det er jo trasig at du mister jobben, men du må forstå det at

?

Kvotesystemet skapte sin egen lokalsamfunnsopprivende logikk. Da forslaget kom, gjorde Naturvernforbundet anslag over hvordan fiskeflåten ville utvikle seg i Steigen, Hadsel, Sommarøy og Hasvik, basert på forslagene og flåtens sammensetning og alder.

 

 

Flåten i 2002

NNV sine anslag for flåten i 2007

Flåten i dag

Steigen

76

38

50

Hasvik

92

40

45

Sommarøy

31

18

22

Hadsel

90

62

43

Totalt

289

158

160

 

”Dette er ikke forskning”, sa Johan Williams i Fiskeridepartementet;”hvis det er riktig som det hevdes at de små er mest lønnsomme, så er det store muligheter for at mange små vil bestå”.Nei. Det var ikke forskning. Det var lokal kunnskap.

 

I følge Sintef er det en og en halv arbeidsplass på land for hver sysselsatt i fangstleddet. Hvor mange av dem som er lokale, sier de ikke, men bare i disse fire små, kystsamfunnene har man strukturert bort mellom 200 og 300 arbeidsplasser på åtte år.  Det nærmer seg stygt det man venter seg av lokale arbeidsplasser ved oljeutbygging i Lofoten og Vesterålen.

Om en uke skal delelinjeavtalen underskrives i Murmansk. Nord-Norges nasjonale stemmer jubler. I sin kronikk 2. september etterlyser Marit Helene Pedersen, regiondirektør i NHO Finnmark, en sterkere, enhetlig stemme fra nord. Utviklingen av en slik stemme krever at sentrale skikkelser demper sin olje-eufori. For mens jubel-scenene langs delelinja kringkastes land og strand rundt, klippes kystsamfunnene i småbiter. Nesten uten en lyd.

Artikkelen ble sist oppdatert: 17.09.2010