Du er her:

Innlegg:

Rapport fra fuglebrettet

Mangfoldet og samspillet i naturen er vårt livsgrunnlag og vår livsforsikring, selv om samspillet til tider kan være svært brutalt i barns øyne, skriver Lars Haltbrekken i dette innlegget som sto på trykk i Adresseavisen 3. mai og i Nationen 10. mai.

Av Lars Haltbrekken, leder Naturvernforbundet

I helga hadde vi to visninger. Først var det en svart og hvit fluesnapper som tittet inn i den ene fuglekassen vi har hengt opp. Morgenen etter var det en kjøttmeis som besiktiget boligen. En liten granmeis fløy også rundt og viste sin interesse. Fluesnapperen var da på visning i den andre fuglekassen. Kanskje fløy han fra kasse til kasse for å se om noen andre hadde gjort jobben for han, slik han ofte gjør. Han vil jo helst komme til dekket bord etter den lange reisen fra Afrika.

Gjennom hele vinteren har småfuglene underholdt oss stort på matbrettet. Granmeis, toppmeis, kjøttmeis, blåmeis og et dompap par har hver morgen kommet for å få frø. Villfuglfrø som det står på posen fra butikken. Skulle passe bra til de ville fuglene i skogen.

Det viste seg at villfuglfrøene passa bra for den lille skogsmusa som har holdt til under verandaen vår også. I vinter kunne vi se den pile opp langs bjørkestammen og ut på matbrettet, fylle kjevene og så ned igjen. Etter hvert kom det et ekorn på besøk også. Hver morgen klokken fem over ti gjennom hele vinterferien kom det. Spiste frøene som hadde ramla ned på verandaen og var ikke det nok, noe det ofte ikke var, klatra det opp på brettet det også.

Merkelig nok forsvant skogsmusa noen dager etter at ekornet hadde kommet. Jeg har ekornet mistenkt for å ha spist mer enn bare frøene på brettet. Utfordringen nå blir å hindre ekornet i å bryte seg inn hos de som slår til på tilbudet om en bolig for våren og sommeren. Ekornet er søtt, men samtidig en ulv i fåreklær. Det er ikke like enkelt alltid å skulle forklare ungene om naturens harde brutaliteter.

Som den gangen da ei lita linerle satt og speilet seg i sidespeilet på bilen som stod parkert. Med ett kom en hønsehauk styrtende ned fra himmelen og borte var linerla.

Selv om det kan virke brutalt der og da gir kanskje bruddene på loven fra Hakkebakkeskogen om at man ikke skulle spise hverandre, ungene en innsikt de bare har godt av. Kanskje skjønner de lettere at også vi mennesker lever av naturen og det den har å by på. Ikke bare i form av opplevelser, men også mat, klær, medisiner, byggematerialer, reint vann og mye annet kommer fra naturen.

Mangfoldet og samspillet i naturen er vårt livsgrunnlag og vår livsforsikring, selv om samspillet til tider kan være svært brutalt i barns øyne. Problemet i dag er at vi mennesker setter oss selv utenfor naturen. Slik vi gjør når vi utrydder planter og dyr i et tempo kloden ikke har sett maken til på over 65 millioner år. Utryddelsen har katastrofale konsekvenser.  Naturens evne til å gi oss mat, rein luft, reint vann og alt det andre vi trenger svekkes. En art som kan virke ubetydelig, ja kanskje til og med stygg, kan være helt avgjørende i et økosystem.

Derfor har FN nå vedtatt å opprette et eget naturpanel, ala klimapanelet som ble opprettet i 1988. Naturpanelet skal gi oss mer kunnskap om verdien av naturen, hvilke trusler vi utsetter den for og hva vi kan gjøre for å redde den. Mennesket er en del av naturen, selv om vi ofte ikke oppfører oss slik.

Kanskje ville flere timer ved fuglebrettet gitt oss kunnskap vi trenger om små og store sammenhenger i naturen. I alle fall gir det oss mange store gleder over små hendelser. Naturglede som jeg tror er helt avgjørende om vi skal få mobilisert fler til forsvar for vår fantastiske natur. Ha en god vår!