Du er her:

I rovdyrspørsmålet er det ikke bare rovdyrene, men et komplekst og mangfoldig økosystem som står på spill, skriver Arnodd Håpnes.

I rovdyrspørsmålet er det ikke bare rovdyrene, men et komplekst og mangfoldig økosystem som står på spill, skriver Arnodd Håpnes. Foto: Inger Marie Hæhre

Innlegg:

Rovdyra trengs i norsk natur

For å redde et seljetre, må vi kanskje ta vare på en ulv. Forskning viser at rovdyr skaper mangfold i hele økosystemet. Nå er det på tide at politikerne anerkjenner det.

I det brede Stortingsforliket fra 2004 sies det tydelig at «rovdyra skal forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte». Men siden 2008 er det offisielt drept mer enn 1300 store rovdyr i Norge, og flere bestander er blitt redusert. Bare det siste året er det drept minst 223 dyr. I fellingsvedtakene vurderes aldri hvordan dette påvirker naturen, eller hva som skjer når økosystemene mangler eller har lite av disse viktige artene. Rovdyras økologiske funksjon og bidrag til økosystemene, og deres betydning for biologisk mangfold forbigås i stillhet. Det å ta vare på rovdyra våre handler nemlig ikke bare om å redde ulven, bjørnen, gaupa og jerven, men å ta vare på en natur i balanse. 

I økosystemer over hele verden kan vi se den viktige dynamikken mellom rovdyr, beitedyr og beitegrunnlag. Hvis rovdyr ikke kan tynne ut beitedyra, går dette ut over artsmangfoldet som utgjør beitegrunnlaget. Byttedyra må unngå å bli oppdaget av rovdyr – og eventuelt løpe fra dem. De må være på vakt og oppholde seg kort tid på hvert sted der de beiter. De som greier dette best får bringe genene sine videre. De svakeste dyra og de dårligste jegerne dør. Spillet mellom artene i naturen er komplekst, og rovdyrene bidrar ved sitt blotte nærvær til å øke artsmangfoldet. 

En natur ute av balanse
Dette finner vi flere eksempler på i Norge: Flere hjortedyrbestander har de siste tiårene økt voldsomt i antall og utbredelse. Virkningene på økosystemene er blant annet økt spredning av flått og hjortelusflue. Hjortedyras slaktevekt går ned flere steder, ofte opptrer de også nærmere og inne i bebygde områder fordi de beste områdene allerede er opptatt. Hjortedyr blir en økende trussel mot trafikanter, eller kolliderer med tog. Flere steder i Norge er osp, selje, alm og rogn blitt sjeldne på grunn av overbeiting fra kunstig høye elg- og hjortebestander. Mange andre arter, særlig insekter og lav, har disse lauvtrærne som sitt levested. For store bestander av elg og hjort er rett og slett en trussel mot biologisk mangfold. I elgtette områder kan man se store furuskoger som har et to – tre meter «dødt» sjikt fra bakken og opp der elgen har spist greinverket fritt for nåler. 

Andre steder er foryngelse av furu nærmest umulig, den beites konstant ned av elg. På Vestlandet øker barkskadene på en del edelløvtrær. Særlig er alm utsatt og den står på rødlista over trua arter og er vertstre for mange andre arter. Økologisk sett vil derfor gode rovdyrpopulasjoner bidra positivt i biologisk mangfoldsammenheng for å gjenskape en mer naturlig dynamikk i disse økosystemene. 

På Dovrefjell hadde vi lenge et unikt eksempel på et intakt fjelløkosystem. Det var det siste området i Norge som huset både villrein, jerv og fjellrev. Artene hadde gjensidig nytte av hverandre. Reinsdyrene var livsgrunnlaget for jerven. Men som alle rovdyr går jerven etter de svakeste dyrene, og bidro også til en sunnere og mer robust reinsdyrstamme. Fjellreven forsynte seg av kadaverrester som jerven etterlot seg, en viktig livsbetingelse særlig om vinteren og i dårlige smågnagerår. Jerv som i dag forsøker seg med yngling på Dovrefjell avlives i hiet sammen med valpene. Og fjellreven har forsvunnet. Nå forsøker man å få opp igjen en fjellrevbestand ved hjelp av utsetting og aktiv fôring. Men det holder ikke å drive kunstig åndedrett på fjellreven, hvis vi ikke opprettholder det økosystemet fjellreven trives i. 

Ja, rovdyr eter kjøtt
Og ja, rovdyr er og blir kjøttetere, på linje med storørret og hønsehauk. For rovdyr, som kan gå uker uten å få tak i mat, spiller menneskelige etiske hensyn ingen rolle. Ingen rovdyr dreper på en pen måte, noen ganger blir byttedyr stygt skadet, men det er slik naturen er. Det skjer i norske skoger, på Masai Maras savanne og i havenes dyp. 

Å fjerne arter fra naturen påvirker naturmangfold og økosystemer negativt, direkte og indirekte. Oppbygging av naturlige bestander bidrar positivt, hvis de får bli så store at de faktisk fyller en økologisk funksjon. 

Levedyktige rovdyrbestander vil kunne bidra til å redusere problemer som følger av kunstig høye hjortedyrbestander, og samtidig gjøre stammene mer robuste. Det vil igjen føre til mindre overbeiting, til fordel for mer naturlig artsmangfold. Det vil bidra til å holde bestander av mindre rovdyr på et mer naturlig nivå. 

Naturvernforbundet etterlyser solid økologisk kunnskap i rovdyrforvaltningen. Vi ønsker at framtidige generasjoner skal arve en bedre natur enn den vi selv overtok. Da må også rovdyra forvaltes på en økologisk og bærekraftig måte, slik Stortinget har vedtatt. Det skjer ikke i dag, når vi har små bestander som kun får leve på svært små områder. 
I rovdyrspørsmålet er det ikke bare rovdyrene, men et komplekst og mangfoldig økosystem som står på spill.