Du er her:


Foto: Christian Børs Lind

29.10.10 Kronikk

Sau gjør lite for truet kulturlandskap

Naturvernforbundet bekymrer seg for alle rødlisteartene, enten det er søstermarihånd i kulturlandskapet, trønderlav i kystregnskogen eller dyr med spisse tenner, som tilfeldigvis spiser kjøtt. Naturvernforbundet registrerer at sauenæringen ofte argumenterer for at deres drift er viktig for å sikre kulturlandskapet og biologisk mangfold. Dette er en påstand med svært store modifikasjoner, skriver fagleder Arnodd Håpnes i en kronikk som sto på trykk i Namdals-Avisa 27. oktober 2010.

Av Arnodd Håpnes, fagleder naturmangfold, Norges Naturvernforbund

Naturvernforbundet utfordres av lederen for Nord-Trøndelag Bondelag i Namdals-Avisa den 30.09. Spesielt utfordres vi på konsekvensen for det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet dersom det blir mindre sau på utmarksbeite. Bondelagslederen bekymrer seg, med rette, over at 35 prosent av Norges rødlistede arter (Norsk rødliste 2006) befinner seg i kulturlandskapet. Naturvernforbundet bekymrer seg for alle rødlisteartene, enten det er søstermarihånd i kulturlandskapet, trønderlav i kystregnskogen eller dyr med spisse tenner, som tilfeldigvis spiser kjøtt.

En myte at rovdyr truer kulturlandskapet
Naturvernforbundet registrerer at sauenæringen ofte argumenterer for at deres drift er viktig for å sikre kulturlandskapet og biologisk mangfold. Dette er en påstand med svært store modifikasjoner. Det er ikke rovdyr som truer kulturlandskapets arter eller naturtyper. Nedgangen av artsrike kulturlandskaper er størst i lavereliggende strøk i sørøst-Norge og på Vestlandet. Der finnes det nesten ingen rovdyr. Den store trusselen mot kulturlandskapet og artsmangfoldet der, skyldes et monokulturdyrkende jordbruk, framskapt av de siste tiåras landsbrukspolitikk, der gamle metoder for høsting og beiting er forlatt.

I tillegg har kraftig økning i bruk av kunstgjødsel ført til at mange arter har fått problemer, mens noen få har overtatt, slik som hundekjeks. I tillegg er mange verdifulle kulturlandskapstyper sterkt redusert pga nedbygging. Nedbyggingen skyldes ofte bevisst (-løs) kommunal arealpolitikk, der omdisponering av jordbruksarealtil vei og utbygging prioriteres framfor et miljøvennlig jordbruk. Eksempler på biotoper som er trua pga av denne utviklingen er slåtteenger, slåttemyrer, hagemarkskoger, dammer, åkerholmer, småbekker, kantskog og sumpmark. Ingen av disse er trua fordi vi har noen få rovdyr i Norge.

Kulturlandskapet trues fordi miljøhensyn ikke er ivaretatt ved nedbygging eller når landbruket effektiviseres. Bondelagets myte om konflikt mellom hensyn til kulturlandskap og rovdyr er feilaktig og oppkonstruert. Denne avlives herved!

Sauen er ingen landskapspleier
Bondelaget blander også begrepene utmark og fjell. Dagens sauehold, med store mengder dyr spredt over nesten hele skog- og fjellandskapet, bidrar ikke til å sikre rødlista arter eller verdifulle kulturlandskapstyper. Det hevdes også at sauen holder landskapet åpent og hindrer gjengroing. Dette er mindre enn en halv sannhet. Det er svært lite areal som blir så hardt beita av sau at det vil være langvarig åpent som kulturlandskap. Det nærmeste vi kommer denne landskapspleien er med gammelnorske saueraser som beiter i lyngheiene på kysten heile året.

Tidligere var flere husdyrslag sammen på utmarksbeite. De oppholdt seg i og nær seterlandskapet, der vi hovedsakelig finner verdifulle kulturlandskaper i skog og fjell. Det var positivt at flere husdyrslag beitet sammen fordi de utnyttet mer og beitet mer jevnt. Åpne beitelandskaper er skapt av sambeiting, gjerne i kombinasjon med skjøtsel og vedsanking, i fjellet kalt setring.

Storfe, geiter, sau og hest beiter ulikt. Geit tar mye lauv og holder busk- og trevegetasjon nede. Hester beiter harde og stive planter. Storfe beiter gras, men tar også urter, lyng og lauv. Sauen eter gras og urter selektivt, og kan nesten utrydde plantearter de liker spesielt godt, for eksempel noen orkidearter. Det anbefales ikke å benytte sau til beiteskjøtsel av artsrike slåtteenger. Gamle saueraser eter mer lauv og lyng, mer likt geiter, og bidrar mot gjengroing. Skal sauen være en landskapspleier må saueflokken gå samla mens mennesket fjerner oppslag av lauvtre og einer. Drives sauedrift på denne måten vil heller ikke rovdyr være noe stort problem, normalt sett.

Sauehold kan også ha en indirekte positiv virkning om bonden driver økologisk og aktivt ivaretar blomsterenger og beitelandskap gjennom slått som vedlikeholder eller restaurerer de verdifulle kulturlandskapstypene og sikrer et stort artsmangfold. Sauholdet i den gårdsnærme utmarka har stort sett opphørt. Hvis norske bønder gjenreiste tradisjonen med å ha sau, geit, hest og urfe i den gårdsnære utmarka, så ville det faktisk kunne ha en bremsende effekt på gjengroing og bidratt til økt artsmangfold.

”Greie” og ”ugreie” rødlistearter
Naturvernforbundet skulle ønske Bondelaget bekymret seg like mye for alle rødlistearter. Bondelaget skiller mellom greie rødlistearter, de som ikke er til bry, og mer ugreie rødlistearter. Dette kommer ikke minst fram gjennom ytringer knyttet til forslag til forskrifter for prioriterte arter og utvalgte naturtyper som nylig har vært på høring. Der argumenteres det negativt mot de artene som kan bli ugreie for landbruket og det vises lite vilje til å ta økologisk tilstrekkelige hensyn for å sikre vår mest trua natur. Og Landbruskdepartementet er en villig støttespiller som oppsiktsvekkende nok framfører liknende argumentasjon. Sammen bidrar dette til å undergrave de positive miljøintensjonene som ligger i naturmangfoldloven.

Dette er synd, og noen kan mistenke landbruket for at det ikke er miljøengasjementet som er hovedanliggende, men at rødlista arter er ok når de er greie, ellers så må de aktivt motarbeides. Bondelagets ønske om en halvering av bjørnebestanden er utryddelsespolitikk og i strid med norsk lov! Manglende helhet i miljøpolitikken svekker Bondelagets og landbruket generelt sin miljøtroverdighet. Det er synd, for kulturlandskapet og artsmangfoldet trenger den miljøaktive bonden som landskapspleier.

Artikkelen ble sist oppdatert: 01.11.2010