Du er her:


Foto: Kristin Kværnsveen

Kronikk 8.2.2011

Seierherrene

Mørklegging av Bergen – hele vårt moderne samfunn var i fare. Det manglet ikke på skremslene da Statnett, NVE og Riis- Johansen for et halvt år siden prøvde å tvinge gjennom ei naturødeleggende kraftlinje i Hardanger. Nå, etter strafferunden Riis Johansen måtte legge ut på, viser det seg at faren for at Bergen skulle gå i svart ikke var så stor allikevel.

Av Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Statnett har arbeidet med kraftlinja i Hardanger i over fem år. Allikevel klarer de å komme opp med skremselspropaganda ekspertene bare trenger noen måneder på å tilbakevise. De skulle hatt medalje for å gjøre en så dårlig jobb over så mange år.

Det manglet ikke på advarslene mot hastverket Statnett, NVE og Riis-Johansen hadde. Det var flere som påpekte at situasjonen umulig kunne være så kritisk. Det var egentlig bare å se hva Statnett skrev i interne notat i 2007 og sammenligne det med situasjonen i 2010.

I 2007 anslo Statnett at maksforbruket på den kaldeste vinterdagen i Bergensområdet i 2010 ville ligge på 1850MW.  Med en slik maksbelastning av nettet kunne man vente til 2015 med beslutningen om kraftlinja. I dag vet vi at maks­forbruket krisevinteren 2010 ble 1812MW, altså lavere enn hva Statnett mente man ville takle. Men Statnett var for opptatt av ikke å tape ansikt og presse gjennom linja, i stedet for å gå tilbake og se på sine egne utredninger.

De nye rapportene viser at vi har tid til å vurdere en tredje løsning i Hardanger. Kan energieffektivisering og oppgradering av det eksisterende ledningsnettet løse problemene? Kanskje trenger vi hverken ei naturødeleggende kraftlinje eller en sjøkabel? Noen hevder det krever at vi kjører gasskraftverket på Mongstad for fullt, med store CO2 utslipp som resultat. Det er selvsagt uaktuelt for oss å godta. Men vi kan i stedet bruke de eksisterende vannkraftverkene i området som reservekraftverk. Det bør stilles krav eller gis incentiver til kraftprodusentene slik at de går inn i vinteren med så fulle magasin som mulig. Da er vi godt rustet mot kulda.

Hvorfor ble den tredje vei i Hardanger aldri utredet? Statnett skal slippe å få skylda for det. Det ansvaret sitter olje- og energiministeren med. Det første spørsmålet som må stilles i alle utbyggingssaker er: Trenger vi dette? Eller kan problemet løses på andre og kanskje billigere, mer miljøvennlige og smartere måter? Det spørsmålet er ikke Statnett pålagt å stille. De vurderer bare ulike traseer for hvor linja skal gå, ikke om den skal gå. Dermed tvinges vi inn i en prosess hvor vi avskjæres fra å foreta de virkelig viktige vurderingene. Det er som med konsekvensutredninger av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De skal bare vurdere hva som skal åpnes, ikke om det skal åpnes.

Vi kan alle fortsatt bli seierherrer i Hardanger. Statnett kan sikre Bergensområdet strøm, slik de er pålagt. Forbrukerne i Bergensområdet kan få støtte til energieffektiviseringstiltak og ei lavere strømregning. Siemens har i en ny rapport anslått at bergenserne kan redusere strømforbruket med hele 29 prosent. Riis Johansen og hans kollegaer i regjeringen får glade velgere, og ikke minst; naturen i Hardanger spares. Det eneste som trengs er en liten ekstrarunde for å stille det grunnleggende spørsmålet og se om det er mulig å løse utfordringen med enøk og forsterkning av linjene som alt er i området.