Du er her:

gran, gammel naturskog

Foto: Arnodd Håpnes

Kronikk:

Skogbruket - en miljøbremsekloss

Mindre enn to prosent av produktiv skog i Norge er vernet. Norsk skogbruk tar ikke tilstrekkelig hensyn til mangfoldet av planter og dyr som er helt avhengig av skogen som leveområde, sier fagleder Arnodd Håpnes og Generalsekretær Jan Thomas Odegard i denne kronikken, som sto på trykk i Adressa 27. september, Østlendingen 06. oktober. og Trønder-Avisa 14. oktober.

Av:
Arnodd Håpnes, fagleder naturmangfold, Norges Naturvernforbund
Jan Thomas Odegard, Generalsekretær, Norges Naturvernforbund 

Nesten halvparten av artene på rødlista over truede arter lever i skog. Det er en konsekvens av at norsk skogbruk ikke tar tilstrekkelig hensyn til mangfoldet av planter og dyr som er avhengig av skogen som leveområde. Mindre enn to prosent av produktiv skog er vernet. I dag kan skogbruk drives intensivt og med svake miljøkrav på 98 prosent av skogarealet. Kraftig økning i vern av skog og ambisiøse miljøkrav til skogbruket er to helt nødvendige grep for å bidra til å stanse artstapet og sikre en variert, robust og levende skognatur. Men skogbruket er en miljøbremsekloss som fortsatt truer artsmangfoldet. Naturvernforbundet mener næringen snarest må ta et nødvendig miljøløft!  

Motarbeider nødvendige miljøkrav
Dessverre bruker skognæringen mye krefter for å motarbeide nødvendige miljøforbedringer i norsk skogbruk. De gjør mye for ikke å stanse artstapet eller for å ta nødvendig sektoransvar for miljø. Gjennom sine høringsuttalelser til forskrifter i den nye naturmangfoldloven argumenterer skognæringen aktivt mot et moderne og kunnskapsbasert naturvernlovverk. De ønsker ikke å bidra til å forbedre skogmiljøet de selv har påvirket negativt gjennom årtier med dårlige miljøkrav.

I tillegg misbruker de klimaargumenter for å skaffe egne subsidier og gjenintrodusere foreldet skogspolitikk med planting av ensartet skog og fremmede treslag, som fortrenger opprinnelig natur. Tiden er overmoden for at miljøbevisste aktører innen norsk skogbruk løfter seg opp på et internasjonalt anerkjent miljønivå gjennom å bli pådrivere for å mangedoble skogvernet og innføre gode nok miljøkrav i sertifiseringen av norsk skogbruk. 

Naturvernforbundet ønsker god skogsertifisering
Verdens forbrukere vil i økende grad ha miljøvennlige produkter som ikke ødelegger natur og klima. Forest Stewardship Council (FSC) er i dag den beste merkeordningen vi har som kan forsikre forbrukerne om at skogdrift som følger FSCs regler tar miljøhensyn og respekterer folk som bruker skogen. FSC-merket skal være en garantist for dette, og er det noen steder. Internasjonalt er skog mange steder leveområdene til lokale folkegrupper og urfolk. Deres rettigheter må beskyttes mot det mektige og ofte hensynsløse kommersielle skogbruket. I dette arbeidet spiller FSC en positiv rolle.

Verdens skoger huser mer enn halvparten av verdens biologiske mangfold, som vi er forpliktet til å sikre for framtida. Skogbruk som ikke følger gode miljøkrav er en trussel mot mangfoldet. Lang tids plantasje- og flatehogstskogbruk har ført til en alvorlig reduksjon av plante- og dyrearter i skogen også i Norge. Artsmangfoldet i skogene har blitt mindre og økosystemtjenester er blitt redusert.

En rekke forbrukere, bedrifter og organisasjoner krever at skogbruket ikke får fortsette denne ødeleggelsen. Vi må få miljøkrav og -merking som viser at produktene kommer fra et skogbruk som sikrer alle ressursene i skogen, inkludert verdier som artsmangfold og arena for friluftsliv og rekreasjon.

 

Norge en FSC-sinke
Svenskene utviklet sin første FSC-standard allerede i 1998. I dag har mer enn 50 land en nasjonal FSC-standard, og totalt er 1,3 millioner km2 av verdens skoger sertifisert.Norsk skogbruk har lenge kjempet mot en norsk FSC-standard, og har ikke villet ta miljøsteget. Naturvernforbundet forventer at skogbruket snart vil bidra konstruktivt til å få utviklet en ambisiøs, norsk FSC-standard.

I dag finnes det knapt FSC-produkter fra norske skoger. Noen få skogeiere låner den danske FSC-standarden, fordi økonomiske hensyn og en økende del av markedet krever det. Noen norske bedrifter importerer tømmer fra Sverige for å dekke sitt behov for FSC-sertifisert virke.

Med det markeds- og miljøpresset som norsk skognæring møter burde FSC-merket blitt sett på som et konkurransefortrinn. Det er forunderlig at de går i stikk motsatt retning. Norsk skogbruk må realitetsorientere seg i forhold til de miljøkrav og sosiale krav som dagens moderne råvareproduksjon setter.

Også som et viktig bidrag for å stanse tap av biologisk mangfold i Norge vil FSC være et nødvendig verktøy. Økonomisk vil norsk skogbruk ha mye å vinne på å få utviklet FSC i stedet for å bruke en miljøsvak skoglov. Etter forhandlingsbruddet mellom skognæringen og noen miljø- og friluftsorganisasjoner om den norske Levende Skog-standarden, er ikke denne standarden gyldig. Levende skog standarden er uansett en langt svakere miljøstandard enn FSC.

 

Miljøutfordringene
Skognæringen viser få tegn på at de vil foreta et nødvendig miljøløft. Bruk av lånt FSC-standard er ikke akseptert av miljøsiden og det forkludrer en norsk FSC-prosess. Skogbransjens egen miljøstandard, Levende skog, var utilstrekkelige og utdatert på en rekke miljøområder. Norsk FSC-arbeid mangler progresjon, noe Naturvernforbundet flere ganger har påpekt. Det kan være langt fram til at norsk skogbruk kommer opp på et anstendig internasjonalt miljønivå.

Naturvernforbundet mener at om miljøambisjoner for norsk skogbruk skal ha et tilfredsstillende nivå, må et norsk FSC-regelverk omfatte blant annet følgende krav til områder som skal FSC-sertifiseres: 

1. All biologisk verdifull og verneverdig skog må kartlegges og ivaretas som verneområder, eller nøkkelbiotoper. Fortsatt hogst i slike biotoper er uakseptabelt.   

2. All informasjon om relevante miljøverdiene skal være åpent tilgjengelig. En sertifisert skogeier må kunne gjøre rede for hvordan naturverdier sikres. 

3. Grøfting og tiltakende flatehogst øker klimagassutslippene og reduserer biologisk mangfold. Grøfting må bli forbudt og bruk av flatehogst må gå ut til fordel for lukka hogst 

4. Forbud mot skogsveibygging og andre tekniske inngrep i intakte skogområder som er lite påvirket av tekniske inngrep (INON).   

5. Død ved og gamle grove trær er leveområder for svært mange arter. områder. Kravet til andelen død ved ligger langt under det som er nødvendig og må økes betydelig. 

6. Forbud mot økologisk fremmede treslag som plantes og sprer seg uhemmet. Dette truer det naturlige artsmangfoldet. Dagens praksis er uforenlig med et miljømessig godt skogbruk.