Du er her:

Skogeierforbundets fagbløff om INON

Skogeierforbundet hevder bevaring av inngrepsfri natur ikke er viktig for det biologiske mangfoldet. Det er direkte feil, skriver fagleder arnodd Håpnes i dette innlegget som sto på trykk i Nationen 6. mars 2010.

Av Arnodd Håpnes, fagleder, Norges Naturvernforbund

Viser til kronikk 3. februar fra Norges Skogeierforbund ved Søgnen og Skjølaas. Deres bakenforliggende argumenter er at INON-områdene forhindrer hogstvirksomhet. De hevder bevaring av inngrepsfri natur ikke er viktig for det biologiske mangfoldet. Det første er en uberettiget krisemaksimering. Det andre er feil. Og man avliver ikke myter ved å skape nye.

Skogbruk uten miljøprofil

Skogbruket har allerede spist opp nesten alle INON-områder i skog. I naturmangfoldåret 2010, det året vi skal stanse artstapet, ser Skogeierforbundet ingen grunn til ikke å få lov til fortsette med det. Får de gjennomslag for sin politikk med mer veibygging og økt hogst i disse områdene, så vil det bidra til at flere arter kommer inn på rødlistene. Aksepterer myndighetene det, vil de sabotere sitt eget 2010-mål om å stanse tapet av biologisk mangfold.

Skogeierforbundet har ingen synlig, miljøvennlig profil. De er mest opptatt av å fjernet INON som virkemiddel i norsk arealplanlegging og –forvaltning, slik at de uten miljøinnblandning kan bygge vei og hogge mest mulig. Skogeierforbundets har aldri presentert noe seriøst alternativ til forbedringer av systemet. Klarer de ikke å bli kvitt det, så ønsker de sekundært at skogbrukets aktiviteter ikke skal bli påvirket av det. Med andre ord tradisjonell næringspolitikk med liten miljøtroverdighet.

INON bygges ned - mot politikernes vilje

Flere Stortingsmeldinger har pekt på at inngrepsfri natur skal søkes bevart. I sin egen sertifiseringsstandard sier skogbruket at veibygging skal søkes unngått i områder lite berørt av tekniske inngrep. Skogeierforbundets konklusjon i kronikken er derfor, oppsiktsvekkende nok, ikke på linje med politiske eller egendefinerte miljømål.

Nasjonal INON-kartlegging viser en fortsatt negativ utviklingen. 6 000 km2 inngrepsfri natur gikk tapt mellom 1988 og 2008. Mer enn tusen km2 inngrepsfri natur ble borte bare mellom 2003 og 2008, 30 % mer enn forrige periode, og det største bortfallet siden perioden 1988-1994. Særlig har skogsbilveibygging gjennom mange tiår vært hovedårsaken til bortfallet.  

INON-arealer som ligger mer enn fem kilometer fra nærmeste inngrep kalles villmarksområder og utgjør 11,7 % av Norges areal. Knappe 5 % av arealet i sør-Norge er villmark etter denne definisjonen.  Ikke alle INON-områdene i skog er upåvirket av hogst, men en god del arealer har gjennom lang tid har fått utvikle seg fritt, nettopp i kraft av sin utilgjengelighet. Slike intakte INON-områder er definitivt viktig for biologisk mangfold.

 

Skogbruket er en trussel mot INON

Svært små flekker med villmarksnatur finnes i skoglandskapet. Mesteparten av INON-arealene er fjell, og en del er allerede vernet. Bare 4 % av INON-områdene består av produktiv skog. Det unnlater Skogeierforbundet å nevne. For å sikre alle gjenværende INON-områder i skog, inkludert buffersoner, vil 15-20 % av produktivt skogsareal ikke lenger kunne benyttes. Det betyr likevel at det kan drives hogst på 80-85 % av produktivt skogareal! Skognæringen har altså enorme områder til rådighet utenfor INON-områdene. Generelt er mange INON-områder i skog vanskelig tilgjengelige områder, rotnettoen er liten, og solid statstilskudd er ofte en nødvendig forutsetning for vegbygging. 

I rapporten de henviser til (NIJOS 11/4) sies det at hver tredje av de planlagte skogsveiene vil bidra til å redusert INON. Skogeierforbundet oppgir det som passer næringspolitisk: at INON-områdene bare ville blitt redusert med 1,4 % ved en slik utbygging av veinettet. De utelater å nevne at det ville medført en reduksjon på hele 35 % av de resterende inngrepsfrie områdene i produktiv skog.

Inngrepsfri natur og biologisk mangfold

Skjølaas og Søgnen hevder: ”Det er ikke grunnlag for å hevde at bevaring av inngrepsfrie naturområder er viktig for det biologiske mangfoldet”. Det begrunnes med at det meste av artsmangfoldet i skog er knyttet til rike vegetasjonstyper som først og fremst finnes i inngrepsnære områder. Det siste er riktig, men konklusjonen er likevel svært unyansert.

Finsk forskning viser at spesialiserte arter får problemer når andelen gammel naturskog i landskapet faller under 10-20 %. Eksempler er storfugl, tretåspett, lavskrike og lappmeis. Spesialiserte billearter forsvinner i Finland, over 100 arter er allerede borte. Trolig står omkring 1000 arter i ”utdøelseskø” dersom ikke andelen gammelskog økes. Dette viser at sammenhengende gammelskogsarealer i landskapet har stor verdi. Inngrepsfri skognatur er også viktige hiområder for store rovdyr, og særlig bjørn, jerv og gaupe foretrekker uforstyrrede områder som hiplass.

Flere skoglevende arter i Norge har nå svært lave restbestander. En del arter har ennå levedyktige bestander i høyereliggende skog eller på skrinn mark, nettopp i arealer der skogsbilveinettet ennå ikke har rukket fram. Poenget for disse artene er at de trenger skog som er vesentlig eldre enn hogstmoden. Norsk natur blir fattigere om skogbruket fortsatt får ture fram uten å ta hensyn til INON-områder. Naturvernforbundet kan ikke akseptere at det skjer i det internasjonale naturmangfoldåret!

Artikkelen ble sist oppdatert: 19.04.2010