Du er her:

Dagens gjest:

Spis ditt lokalsamfunn

Er jeg på Voss, tar jeg gjerne imot et sauhau og noe hjemmelaga øl, skriver Lars Haltbrekken i sin faste spalte Dagens gjest i Nationen 31. august 2011. Han forteller om lokallagsleder Marte i Kristiansand som kun har spist mat fra egen landsdel i en hel måned.

Av Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

I framtida må både du og jeg og gulrøttene våre reise mindre. Transportprisene må opp, klimautslippene ned og naturen rundt oss må bestemme hverdagsmenyen vår. Derfor har lokallagslederen vår i Kristiansand, Marte Rostvåg Ulltveit Moe satt seg fore å spise Sørlandet i en måned framover. Maten hun skal servere seg selv og familien i de kommende ukene skal være produsert av bønder og fiskere i Agderfylkene.

Den første dagen gikk det i vassgraut, blomkålsuppe og tomatsalat. Men som Marte skrev i bloggen sin: Herfra kan det bare gå oppover. Neste dag var det fiskebrygga i Kristiansand som fikk besøk. Her var det fantastiske råvarer fra havområdene utenfor Sørlandskysten. Middagen ble røyka torsk med eggesmør, brekkbønner, potet og gulrot. Og tror du ikke naboen kom innom med en glad laks fra elva Otra som renner gjennom Kristiansand på ettermiddagen. Laksen blei med i ei utmerket fiskesuppe.  

Hver dag blogger Marte om sin jakt på kortreist mat. Siden det ikke lages sukker i Agder kommer hun i kontakt med en bonde i Flekkefjord som tilbyr økologisk honning. Hun får tips fra folk om hvor hun kan kjøpe eller plukke blåskjell. Og flere forteller om de mange markedene i Agder hvor sørlandsbønder selger sine varer. Sørlandet byr på det meste, alt fra friske grønnsaker og bær, til kveite, torsk, akkar, blåskjell og blodig biff. Menyen blir smakfull og variert. Alt er ikke økologisk, men det har ikke blitt frakta halve jordkloden rundt før det havner på middagsbordet hos Marte.

Ingen regel uten unntak. Derfor har Marte tre unntaksregler i prosjektet. Hun kjøper salt, det vil ta for lang tid å koke sitt eget. Til grøten vil hun ha kanel, grøt uten er kjedelig. Tilslutt vil hun ikke bare leve på smør, men ha et variert fett tilbud, så matolje kjøpes også inn.

Og selvsagt kommer vi til å handle mat med store deler av verden i framtiden også. Det har vi alltid gjort. Bytta fisk mot mel og salt. Vi hadde noe som andre ikke hadde og de ga oss noe vi ikke hadde så lett for å lage. I dag bytter vi stort sett kjeks mot kjeks. Og som tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken Herman Daily sa: Hvorfor bytter vi ikke bare oppskrift?

Men selv om vi skal fortsette å handle, må vi belage oss på å leve mer av det naturen rundt oss byr på. Fersk mango i butikken i Norge hver eneste dag er ingen menneskerett, men definitivt noe vi skal unne oss av og til. Det å leve av alt det fantastiske naturen i Norge har å by på er langt fra noe offer, tvert imot. Norske råvarer kan være av ypperste kvalitet.

Noe av det jeg liker best med å reise rundt om i Norge er å putte de lokale smakene i munnen. På Glåmos i påska vil jeg ikke ha kyst-torsk fra Sørlandet, eller hvalbiff fra Skrova. Da vil jeg ha røyka sik fra Femunden og skjørost fra Røroskua. Påskeeggene legger hønene på Røros for meg. Alt “I takt med naturen” som er Rørosmeieriets slagord. Er jeg på Voss derimot tar jeg gjerne imot et sauhau og noe hjemmelaga øl.

I tillegg til å spise våre lokalsamfunn og vårt land må vi spise mer av det naturen gir der og da. Som når jeg hvert år inviteres til Trygg mat hos noen venner i februar/ mars og i oktober/ november. Om vinteren feirer vi Lofotfisket med skrei og mølje og på høsten saueslakten med fårikål.

For hvor blir det av gleden over nypoteten med rømme og spekeflesk, når du kan få nypotet fra syd Europa på Rema 1000 hele året?

Artikkelen ble sist oppdatert: 28.09.2011