Du er her:

Debattinnlegg:

Støtte til skogsbilveier ødelegger norsk natur

Erling Sande fra Senterpartiet skriver i Nationen 18. juli at det er umulig å være for fornybar energi og mot støtte til bygging av skogsbilveier samtidig. Det er selvfølgelig ikke sant, skrev Lene Liebe i Nationen - ca 30 aug. 2011

Dette innlegget av Lene Liebe, fagrådgiver naturmangfold i Naturvernforbundet, sto på trykk i Nationen +/- 30. aug 2011.

Erling Sande fra Senterpartiet skriver i Nationen 18. juli at det er umulig å være for fornybar energi og mot støtte til bygging av skogsbilveier samtidig. Det er selvfølgelig ikke sant. Naturvernforbundet mener at Norges energibruk og -produksjon raskt må legges om for å løse klimaproblemet, men at dette kan ikke gjøres på bekostning av store naturverdier. Noen steder er naturen for sårbar, andre steder kan kraftverk bygges dersom det gjøres skånsomt. I tillegg er det viktigere enn noensinne med energisparing.

Naturvernforbundet er også tilhengere av at det drives aktiv skogsdrift i Norge. Tømmer er, når det er produsert på en forsvarlig måte, et miljøvennlig materiale. Men det kan ikke drives hard skogsdrift overalt: noen steder må være urørt. Skogsnaturen er under et stort press. Halvparten av Norges truede og sjeldne arter lever i skogen, og svært mange av dem trues av nettopp skogbruk.

Den statlige støtten til bygging av nye skogsbilveier må avvikles. Fragmentering av naturområder og inngrep i dyr og planters leveområder er den viktigste årsaken til at natur utryddes. I en rapport fra i fjor skrevet av direktoratene for natur- og lanbruksforvaltning slås det fast at de siste 20 årene har veier til jord- og skogbruket vært den klart viktigste årsaken til tap av inngrepsfrie områder. Det er 48 400 km skogsbilveier og 50 000 km traktorveier i Norge, noe som er lenger enn det offentlige veinettet. Hvilke nye steder er det som kan nås med enda flere skogsbilveier? Det må nødvendigvis være områder som i dag er relativt urørt. Slik vil skogsbilveier redusere arealet med inngrepsfrie områder ytterligere og legge til rette for inngrep i verdifulle naturområder.

 

I noen få områder kan det være aktuelt med ny vei, for eksempel der hogst vil ta ut fremmede arter, slik som sitkagran. Men det er ikke slik støtten fungerer. Det gis støtte til mange veier i urørte skoger. I tillegg er støtten til å bygge skogsbilveier i strid med våre internasjonale forpliktelser. En av målsetningene fra møtet i den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold i Nagoya i fjor var at miljøskadelige subsidier skal være fjernet innen 2020. Støtten til nye skogsbilveier er et godt eksempel på en slik støtte.

 

Lene Liebe

Fagrådgiver naturmangfold i Naturvernforbundet

Artikkelen ble sist oppdatert: 23.09.2011