Du er her:


Foto: Senterpartiet

Kronikk

To tanker – en for mye?

Vi må både løse klimautfordringen og stanse ødeleggelsene av naturen. Da må vi slippe til flere tanker i hodet samtidig, skriver Lars Haltbrekken i denne kronikken som blant annet sto på trykk i Nationen 9. september 2011

Av Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Verden står i dag overfor to enorme miljøproblemer: Trusselen om farlige klimaendringer, og en stadig økende ødeleggelse av naturen. Sammen truer disse problemene hele vårt felles livsgrunnlag, og vi har derfor ikke annet valg enn å sette i gang løsningene på problemene. Og samtidig, må vi sikre energi og utvikling til verdens fattigste.

Mer av alt, er svaret fra olje- og energiminister Ola Borten Moe. Mer olje, mer gass og til alt overmål ønsker han å hente ut mer kull fra Svalbard. I tillegg ønsker han en omfattende kraftutbygging. Resultatet blir økte utslipp og omfattende naturødeleggelser, og ingen utvikling for den fattige delen av verden.

Ola Borten Moe har tatt til orde for å fortsette den norske oljealderen lengst mulig, og hevder det er til det beste for verdens fattigste og klimaet. Verken miljøorganisasjonene eller klimaforskerne støtter et slikt syn. Det er ikke i solidaritet med de 1,3 milliardene fattige i verden som ikke har strøm, eller for å bremse klimatrusselen, at oljeindustrien vil bore etter mer olje og gass langs kysten vår. Det er for å forsyne oss som sitter øverst ved bordet med mer skitten energi. Regningen må plukkes opp av de fattige i form av klimaendringer med mer tørke, mer ekstremvær og et stigende hav.

Klimaforskerne advarer om at vi allerede har funnet mer olje og gass en jorden tåler, deres budskap er at mye av den oljen og gassen vi allerede har funnet, må vi la ligge under havbunnen. Da er det katastrofalt at Borten Moe stadig åpner nye havområder så de kan lete etter enda mer olje og gass.  Når vi har funnet for mye, hvorfor lete etter mer?

Hva som helst hvor som helst?

Borten Moe har videre kritisert Naturvernforbundet for å være mot all ny fornybar energiproduksjon. Det er feil, og det gagner verken debatten eller utbyggingen av fornybar energi at ministeren ikke forholder seg til fakta. Det er helt riktig at vi har gått mot noen enkeltprosjekter og stilt strenge krav til hvor det kan tillates nye kraftutbygginger. Det vil vi fortsette med. Grunnen er at det er våre inngrep i naturen som er den største trusselen mot naturrikdommen. Inngrepene reduserer dyr og planters leveområder, og har ført mange av dem mot stupet av utryddelse. Ta for eksempel elvemuslingen. En liten pusling i elva som kan bli utryddet av den omfattende småkraftutbygginga vi ser bre om seg. Men spiller det noen rolle om den forsvant spør du kanskje? Tja, problemet er at vi ikke har god nok kunnskap om alle sammenhengene i naturen. Hva ville skje med vannet om elvemuslingen som er en del av elvas egen renseprosess, forsvant? Det er summen av alle disse inngrepene, ikke bare i Norge, men over hele verden, som til sammen gjør at vi nå ser den største utryddelsen av planter og dyr på 65 millioner år.

Det blir for enkelt å si at et enkelt småkraftverk gjør liten skade når det på NVEs bord ligger nærmere 700 søknader om utbygging av småkraftverk. Konsekvensene kan bli svære om alle disse bygges ut. Derfor må man skille ut de gode fra de dårlige, og velge de prosjektene som gir minst skade på naturen. I 2009 og 2010 ble det gitt tillatelse til 16 småkraftverk i Møre og Romsdal, et av de fylkene hvor utbyggingspresset er størst. Naturvernforbundet klaget på to av dem, med god begrunnelse – mens Borten Moe hevder vi har klaget på alle. I Nord Trøndelag har vi klaget på 3 av 14, mens vi ikke har klaget på noen av de som ble tillatt i Rogaland. I stedet for å komme med usaklige angrep burde ministeren lytte mer til de vektige innsigelsene vi kommer med i de sakene vi klaget, argumentere saklig og droppe tabloide påstander og feilinformasjon. Selvfølgelig vil vi ha fornybar energi, men hva som helst hvor som helst? Nei.

Det finnes gode løsninger. En av dem er å bruke energien smartere. Når vi bruker energien effektivt, får vi dekket behovene vi har i hjem og arbeidsliv med mindre strøm og kraftoverskuddet øker. Dette kan vi bruke til å erstatte fossil og forurensende energi. Derfor er energieffektivisering det viktigste vi kan gjøre, både i kampen mot klimaendringene og i kampen for å stanse naturødeleggelsene. Det er ingen god løsning å ødelegge norsk natur for å redde klimaet, særlig ikke når de gode alternativene finnes.

Verdens fattigste er avhengige av at vi stanser klimaendringene, for det er dem som først vil kjenne dem på kroppen og trues på livet. Alle er vi avhengige av en natur som fortsatt kan gi rent vann, ren luft og ren mat. Vi redder ikke klimaet ved å bygge ned naturen, og vi klarer ikke ta vare på naturen dersom klimaet endres dramatisk. Løsningene finnes, de er utvilsomt komplekse – men svaret for en truet natur og et klima i krise, er på ingen måte mer fossil og forurensende olje og gass.

Til tross for harde angrep og feilaktige påstander, sier Borten Moe at han vil ha en debatt hvor fakta ligger til grunn. Godt, det vil vi også. Som en start vil vi utfordre ministeren til å si hvilke av de fakta vi presenterer som er feil. Er det feil at verden står ovenfor en utryddelse av plante- og dyrearter vi ikke har sett maken til siden dinosaurene forsvant? Er det feil at inngrep i naturen er den største trusselen mot naturrikdommen? Er det feil det forskerne sier at vi ikke kan brenne opp all den fossile energien vi alt har funnet, og samtidig bremse klimaendringene? Er det feil at det er verdens fattigste som trues hardest av klimaendringene?

Utfordringene vi står ovenfor krever at vi klarer å tenke helhetlig. Vi må både løse klimautfordringen og stanse ødeleggelsene av naturen. Da må vi slippe til flere tanker i hodet samtidig. Det kan være krevende, men helt nødvendig.

Artikkelen ble sist oppdatert: 28.09.2011