Du er her:

Kronikk:

Transportpolitikk for folk og miljø

Klimagassutslippene fra veitrafikken har økt med nesten 30 prosent fra 1990 og fram til i dag, mens utslippene fra norske flyselskap har økt med 100 prosent. Luftkvaliteten i de større byene er fortsatt uakseptabel, og betydelige arealer med natur og matjord legges under asfalt. Skal trenden snus, må det tas valg: Mer-av-alt-politikken er ikke bra for verken folk eller miljø. Når regjeringen neste år skal legge fram en ny transportpolitikk, må de gjøre det enkelt å reise miljøvennlig – og det må gå på bekostning av bredere veier og større flyplasser.

Kronikk av Ingeborg Gjærum (nestleder i Naturvernforbundet) og Holger Schlaupitz (fagleder Naturvernforbundet)

Undersøkelser viser at folk vil ta toget og bedriftene sende mer gods med jernbanen – bare toget blir mer attraktivt. Også blant stortingspolitikerne er det et bredt flertall som har slått fast at i storbyregionene skal veksten i persontransporten tas av kollektivtransport, sykkel og gange.

Naturligvis gleder vi i Naturvernforbundet oss over den brede støtten til jernbanen. Det er mangelen på prioritering og iveren etter bredere veier og flere rullebaner som bekymrer. Fra et miljø- og helsemessig standpunkt er det uten tvil de miljøvennlige transportformene som nå må få førsteprioritet. Befolkningsveksten og miljøutfordringene tilsier et kjempeløft for bane, buss og sykkel.

Pengene som skal brukes på norske veier, bør prioriteres til vedlikehold og bedre trafikksikkerhet. Det vil bety tryggere veier for folk flest, og det vil bety at planer om bredere veier, som både gir klimagassutslipp og lokal luftforurensing med tilhørende helseproblemer, legges i skuffen.

Bompenger til jernbaneutbygging
Et viktig bidrag for å få fart på utbygging av jernbanen bør være at bompenger fra hovedveiene brukes til jernbaneutbygging i samme område, som gjør at vi raskere kan få realisert et langt bedre togtilbud, som også mange av dagens bilister vil få glede av.

Beregninger fra Vista Analyse viser at jernbaneutbygging i kombinasjon med bompenger på veiene vil gi en større reduksjon i biltrafikken enn om bare jernbanen bygges ut. Eksempelvis vil bilbruken mellom byene langs Vestfoldbanen øke med 25 prosent fra 2008 til 2025 dersom dagens politikk videreføres. Dersom hele Vestfoldbanen bygges ut til en tipp-topp bane, med raskere tog og mer enn dobling av antall avganger, vil bilbruken vokse med "bare" 18 prosent. Hvis jernbaneutbyggingen kombineres med at det blir dyrere å kjøre bil (50 øre per personkilometer), vil bilbruken nesten flate ut – veksten blir da bare 3 prosent. Det viser at satsing på bedre jernbane og økte kostnader på bilbruk vil ha stor effekt, og at det faktisk er mulig å stanse veksten i bilbruken.

Også kommunene må velge
Samtidig er det grunn til å minne om at hvor transportpengene brukes, ikke er det eneste som påvirker klimagassutslippene. Kommuner og fylkeskommuner har et viktig ansvar i transportsektoren og kan bidra i riktig retning når det gjelder å prioritere miljø i areal- og transportpolitikken. Som gulrot bør staten stille opp med en større belønningsordning for kollektivtrafikken enn den vi har i dag. Transportetatene har foreslått å øke denne ordningen, som bl.a. Grenland nyter godt av, fra dagens 0,4 mrd. kroner til 3­–4 mrd. kroner årlig. Det er vi hjertens enig i! De byregionene som tør å ta valg, som satser på nye bane- og bussløsninger og sykkelvei i kombinasjon med restriktive tiltak for biltrafikken, må få uttelling for det i form av større statlige bidrag.

Tilsvarende må vi også tenke når det gjelder jernbane. Det må inngås avtaler mellom staten, fylkeskommunene og kommunene, der staten forplikter seg til å bygge ut bl.a. nytt dobbeltspor på strekninger som Oslo–Ski, mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer i tillegg til delstrekninger av Jærbanen, Vossebanen og Trønderbanen innen neste tiårsperiode. Som motytelse må kommunene forplikte seg til å planlegge byene og tettstedene slik at nye boliger og arbeidsplasser legges i gangavstand til stasjonene, og at det ellers blir enklere for folk å reise miljøvennlig framfor å ta bilen.

Første etappe av høyhastighetsbaner
Naturvernforbundet prioriterer jernbanen inn mot de større byområdene høyt, som erstatning for videre motorveiutbygging. Ved å satse på dobbeltspor mellom Oslo og Lillehammer, Skien og Halden i dag, legger vi grunnlaget og første etappe for morgendagens høyhastighetsbaner mot Trondheim, Sørlandet og Sverige. Og det er gevinster på veien: Eksempelvis vil strekningen Oslo–Lillehammer, som i dag er en flaskehals for godstrafikk mellom Østlandet og Nordvestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, kunne bidra til at mer fersk fisk fra Nord-Norge sendes med toget framfor med lastebil til kontinentet, dersom et nytt dobbeltspor kommer på plass.

Arbeidet med å planlegge høyhastighetsbaner mellom landsdelene må fortsette i raskt tempo. Disse vil bli et kjempeløft også for godstrafikken. Dagens svingete, bratte og nedslitte baner er ikke i stand til å møte utfordringene, som er en medvirkende årsak til at toget taper i konkurransen med godstransport på vei.

Både ja og nei
Det er enkelt å si ja til alt, men det er skadelig for miljøet og for folks helse. Mindre luftforurensing i byene, lavere klimagassutslipp og tryggere veier er gevinsten dersom vi tør å velge miljøløsningene foran bredere veier og flere rullebaner når transportpengene skal fordeles. Vi håper de rødgrønne tar både ja og nei med seg når de gir oss svarene på hva som skal være framtidens transportløsninger.