Du er her:

Innlegg:

Vassdragsnatur i fare

To tredeler av av vassdragsnaturen er allerede utbygd. Det er på tide å ta vare på restene.

Image
Fotograf: Øystein Engen


Hva skjer med norsk natur? Vassdragene våre, de viktige blodårene som legger til rette for mangfoldige bekkefar, elvedaler og fossestryk, hjem for hundrevis av truede arter, tappes gjennom tusen små kutt. 

Da Regjeringen lanserte planene om subsidiering av fornybar energi i Norge gjennom såkalte «grønne sertifikater» vinteren 2012, gaNaturvernforbundet en forbeholden støtte, men vi advarte mot å øke presset mot norsk natur, og mot å subsidiere vannkraft. Resultatet er nedslående: Subsidieringsordninga har først og fremst skapt et bonanza for ny vannkraftutbygging i Norge. 1962 vannkraftverk (hvorav 434 småkraftverk) er i drift, og 913 (666 småkraftverk) ligger til konsesjonsbehandling. Det utgjør enorme inngrep i sårbar norsk natur.

Selv om hvert enkelt småkraftverk kan synes beskjedent, vil summen av mange utbygginger ha store konsekvenser.Det er også søkt om konsesjon for flere store utbygginger, som kan gi svært uheldige miljøkonsekvenser. Myndighetene har til tross for gjentatte løfter ikke kommet med gode vurderinger av de totale virkningene, slik det er forutsatt i Naturmangfoldloven.

Utrydningen av arter akselererer
Over 300 truede arter som er på rødlista, lever i ferskvannsmiljøer. Når sjeldne og artsrike naturtyper som bekkekløfter, fossesprøytsoner og elvedelta blir borte, og utbredte naturtyper reduseres dramatisk, vil utryddingen av truede norske arter uvegerlig akselerere.

Grønne sertifikater er et ledd i Norges oppfyllelse av internasjonale forpliktelser til å bygge ut fornybar kraft som skal erstatte fossil energi og slik bidra i kampen mot klimaendringene. Regjeringens målsetning er at sertifikatene skal gi 13,2 terrawattimer energi i Norge innen 2020. Dette skaper et stort utbyggingspress, men det kan bli enda større. Summen av innvilgede og forventede konsesjoner på vann og vind overstiger allerede 13,2 terrawattimer. Det burde føre til at myndighetene legger langt sterkere vekt på hensynet til naturen i de mange sakene som fortsatt ikke er avgjort. Mens Norge har forpliktet seg til å produsere mer grønn kraft, har vi også forpliktet oss til å ta vare på vassdragene våre, blant annet gjennom EUs vanndirektiv. EUs overvåkningsorgan ESA kom for bare få uker siden med kraftig kritikk av Norges vassdragsforvaltning, og truer med søksmål mot Norge fordi vi ikke har gjennomført ordentlig revisjon av konsesjonene, for å ta høyde for natur- og miljøhensyn.

Utbyggingene går også på bekostning av landskapet. Vestlandsfjordene våre er to ganger kåret av National Geographic som verdens vakreste turistdestinasjon, med 85 av 85 mulige poeng, blant annet fordi økosystemene er tatt vare på, og fordi fjordene med sine mange «sølvstrenger» er enestående.

Ikke nok ressurser til å sikre naturmangfoldet
Når Regjeringen setter i gang en storstilt satsning på utbygging i natur over hele Norge, kunne man i det minste håpe at prosessen var grundig og tok de nødvendige naturhensyn. Men prosessen fram mot konsesjon er både udemokratisk og preget av tidspress. NVE må behandle et stort antall saker. Kommunene rekker sjelden å gjøre grundige vurderinger før vedtak i kommunestyrene, og fylkesmennene og fylkeskommunene har ikke nok ressurser til å sikre en god saksbehandling. Miljødirektoratet engasjerer seg bare i noen saker. Naturvernforbundet er en av få organisasjoner som følger opp- ved hjelp av tillitsvalgte, men det er begrensa hva vi klarer. Hvis konsesjonsprosessene ikke tar mer hensyn til naturen framover, kan et resultat av de grønne sertifikatene bli en uforsvarlig utbygging av våre siste gjenværende elver.

Fornybar energi er nødvendig når den fossile skal fases ut, men den mest miljøvennlige kilowatten er den som aldri ble brukt. Energiøkonomiseringstiltak både hos husholdninger og det offentlige er det viktigste tiltaket. Derfor er det skuffende å se hva slags retorikk Regjeringen kommer med: I fjor uttalte Ola Borten Moe at han ønsket at norsk kraftforbruk skulle øke. Dette er helt bak mål, og frontkolliderer med en seriøs klimapolitikk.

Om sju år er grønne sertifikater- ordningen over. Naturvernforbundethåper at neste steg i norsk kraftpolitikk vil bli en ny satsing på energisparing og -effektivisering, som er udelt positive tiltak både for natur og klima.

I mellomtida må vi kreve at NVE avslår de mest kontroversielle konsesjonssøknadene i Trøndelag som er under behandling, slik som Garbergelva i Selbu og Trongfossen i Namsen. Disse er på lista til Naturvernforbundet over de mest verneverdige vassdraga i landet.