Leker og materiell

Tekstiler bør alltid vaskes før bruk ettersom noen kjemikalier som brukes på tekstiler i forbindelse med transport fra fabrikk til utsalgssted kan være farlige for helsen. Et eksempel er formaldehyd som er klassifisert som et allergi- og kreftfremkallende stoff, og tidligere var vanlig å bruke på tekstiler. Til tekstiler regnes produkter som pledd og puter, myke dyr og dukker, utkledningsklær, gardiner etc. Første vask av et nytt tekstilprodukt vil også fjerne eventuelle overflødige rester av fargestoffer, impregnering, støv og annen forurensning som kan sitte på produktet fra fabrikk og transport. Ved tekstilvask for barnehager bør man bruke vaskemidler som er Svanemerket eller anbefalt av Astma- og Allergiforbundet, da enkelte vaskemidler kan gi sterke allergireaksjoner.

Vesker, sko og smykker fra voksenverden er kult å kle seg ut med, men det er ikke leker og tingene kan inneholde stoffer som er forbudt i leker. Det samme gjelder om barna leker med søppel eller bruker materialer som kunstnere bruker og som man ofte ikke kjenner giftinnholdet i. Det finnes et leketøysdirektiv som siden 2013 medfører at leker i Norge og hele EØS-området ikke får inneholde store mengder kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske stoffer.11 Samtidig gjelder ikke direktivet for ting som ikke er laget til å være leker, slik som mobiltelefoner, sko, lær, byggematerialer, dekk m.m. Dermed inneholder ofte disse produktene farlige stoffer som ikke finnes i godkjente leker.

Dingser som ikke er laget for å være leker har ikke like harde miljøkrav som ekte leker og kan derfor inneholde mer farlige stoffer. Dette gjelder spesielt gammel elektronikk. Elektronikk inneholder både skadelige tungmetaller og flammehemmende stoffer. Disse bør heller leveres inn til gjenvinning for å kunne resirkulere metallene i produktene. Flammehemmende miljøgifter fra produktene samles i støv, og barn som beveger seg mye på gulvet, eller ved overflater der støvet ligger, har lett for å få stoffene i seg. God støvrengjøring på alle overflater i rommet og håndvask er effektivt for å minske opptaket av stoffer i kroppen. Barn har lett for å sutte på fingrene og spise med hendene og risikerer å få i seg flammehemmende stoffer om de har vært i kontakt med elektronikk. Dersom barna bruker datamaskiner eller nettbrett i pedagogisk øyemed: La dette om mulig gjerne skje i et godt ventilert rom som bare brukes til dette. Da slipper øvrige barn å få i seg de farlige stoffene som kan lekke ut fra elektronikk og de farlige stoffene begrenses til et lite område. Dette rommet kan luftes godt og støvet (som samler de farlige stoffene) føres ikke videre til andre områder i barnehagen.

Alt forbruk påvirker miljøet, men det finnes produkter som påvirker mindre enn andre. Mange av de aktivitetene som gjøres med barn involverer materiell og stoffer vi ellers ville vært forsiktige med, som lim, smeltet plast (perler, laminering), maling, plastelina, glitter (mikroplast). Glitter skal for eksempel ikke helles i avløp, da kan det havne i havet. Også her anbefaler vi å være bevisste og å velge miljømerkede produkter. Vær nøye med god lufting, hygiene og god avfallshåndtering.

Baller, lekedyr og dukker er eksempler på leker som ofte er produsert av mykgjort PVC. Det som har gjort plasten myk er ofte en miljøgift kalt ftalater som kan forstyrre hormonsystemet. Før 2007 var det i EU og Norge tillatt med mykgjørende ftalater med reproduksjonsforstyrrende og hormonforstyrrende egenskaper i leker for barn over 3 år, og det er så stilt stadig strengere krav. Har barnehagen slike gamle leker er det på tide å bytte dem ut. Om barnehagen tar imot gamle leker, kan kontrollen over hvilke produkter barna leker med være mindre og gi økt risiko for at lekene inneholder mer og farligere kjemikalier enn det nye og godkjente leker gjør. Brukte leker som barnehager med fordel kan ta imot er for eksempel puslespill, bøker og ubehandlete treleker.