Leker

Naturvernforbundet jobber for redusert bruk av jomfruelige, ikke-fornybare materialer og mer gjenbruk. Resirkulering er viktig, men sporbarheten i de resirkulerte produktene er også svært viktig. Det er lett og dra paralleller mellom resirkulert = miljøvennlig, uten å tenke på innholdet i produktet. Når plasten først er produsert er det viktig at vi klarer å bruke så mye som mulig av den på nytt, så må man bare fortsatt være kritisk slik at man får riktig materialer i rett produkt. Plasten kan opprinnelig ha blitt produsert for et annet bruksområde med andre krav til innhold. Unngå derfor svart resirkulert plast særlig i leker, da denne kan komme fra gamle elektroniske produkter med flammehemmere og lignende som vi ikke ønsker i produkter til barn. Se etter CE merket, og velg ellers miljøsertifiserte produkter også for resirkulert plast

Premier og markedsføringsartikler er et gjentakende dilemma. Forventningen om premier blant barn på 17. mai, etter deltakelse i leker, på idrettsdager, nyåpninger m.m. er blitt så vanlig at man ikke tenker over det. Men mange av de premiene man får burde man kvie seg over å ta med hjem, for de fyller raskt et voksende lager av ting man sjelden bruker, inneholder billige materialer, og da gjerne plastikk som vi
egentlig ikke vil ha.

Hva med å ha klippekort på lekene på 17. mai, og deltakelse på alle lekene kvalifiserer til en da heller litt mer ordentlig premie, eller en gratis is. Alternativt kan vi lære barna at premien for å delta i leker er at lek er gøy, og det burde være premiering nok i seg selv.

Vesker, sko og smykker fra voksenverden er kult å kle seg ut med, men det er ikke leker og tingene kan inneholde stoffer som er forbudt i leker. Det samme gjelder om barna leker med søppel eller bruker kunstmaterialer som kunstnere bruker og som man ofte ikke kjenner giftinnholdet i.

Det finnes et leketøysdirektiv som siden 2013 medfører at leker i Norge og hele EØS-området ikke får inneholde store mengder kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske stoffer. Samtidig gjelder ikke direktivet for ting som ikke er laget til å være leker, slik som mobiltelefoner, sko, lær, byggematerialer, dekk m.m. Dermed inneholder ofte disse produktene farlige stoffer som ikke finnes i godkjente leker.

Utrangert elektronikk inneholder som nevnt både skadelige tungmetaller og flammehemmende stoffer, er farlig avfall og bør da heller ikke brukes som leker.

Baller, lekedyr og dukker er eksempler på leker som ofte er produsert av mykgjort PVC. Det som har gjort plasten myk er ofte en miljøgift kalt ftalater som kan forstyrre hormonsystemet. Før 2007 var det i EU og
Norge tillatt med mykgjørende ftalater med reproduksjonsforstyrrende og hormonforstyrrende egenskaper i leker for barn over 3 år og det er så stilt stadig strengere krav. Har skolen og SFO slike gamle leker er det på tide å bytte dem ut.

Om man tar imot gamle leker fra foreldre og besteforeldre, kan kontrollen over hvilke produkter barna leker med være mindre og gi økt risiko for at lekene inneholder mer og farligere kjemikalier enn det nye og godkjente leker gjør.

Brukte leker man med fordel kan ta imot er for eksempel puslespill, bøker og ubehandlete treleker.

Dingser som ikke er laget for å være leker har ikke like harde miljøkrav som ekte leker og kan derfor inneholde mer farlige stoffer. Dette gjelder spesielt gammel elektronikk. Elektronikk inneholder både skadelige tungmetaller og flammehemmende stoffer. Disse bør heller leveres inn til gjenvinning for å
kunne resirkulere materialene i produktene. Eksempler kan være gammelt datautstyr, gamle mobiltelefoner og el-utstyr, leker som blinker, har lyd eller kjører m.m.