Plast- og giftfrie barnehager

Leketøy

Alle barn er daglig i kontakt med en mengde leker. Disse kan inneholde miljøgifter. Det finnes flere ting man kan gjøre for minske risikoen for at barn kommer i kontakt med de verste miljøgiftene. Enten ved å fjerne verstingene, elektronikk og ved å vaske nye tekstiler.

Gamle plastleker

Image

  • Ta bort gamle plastleker, som baller, badeender, dukker og små plastfigurer. Luk spesielt vekk plastleker som lukter plastikk/ kjemisk og kjennes litt klissete eller glatte når du tar på dem, eller som du har grunn til å tro er fra før 2007.

Før 2007 var det i EU og Norge tillatt med mykgjørende ftalater med reproduksjonsforstyrrende og hormonforstyrrende egenskaper i leker. Baller, lekedyr og dukker er eksempler på leker som ofte er produsert av mykgjort PVC. Det som har gjort plasten myk er ofte en miljøgift kalt ftalater som kan forstyrre hormonsystemet. Har barnehagen slike gamle leker er det på tide å bytte dem ut.

Om barnehagen tar imot gamle leker, kan kontrollen over hvilke produkter barna leker med bli mindre og gi økt risiko for at lekene inneholder mer og farligere kjemikalier enn det nye og godkjente leker gjør. Brukte leker som barnehager med fordel kan ta imot er for eksempel puslespill, bøker og ubehandlete treleker.

Hoppende og blinkende leketøy (elektronikk med miljøgifter)

  • Gamle mobiler, tastatur og PC’er ikke leker -rydd vekk (og lever som EE-avfall).
  • Flytt de datamaskinene som brukes og annen elektronikk til rom der barn ikke oppholder seg over lengre tid.
  • Rydd vekk alt av elektronisk leketøy når det ikke er i bruk.

Dingser som ikke er laget for å være leker har ikke like harde miljøkrav som ekte leker og kan derfor inneholde mer farlige stoffer. Dette gjelder spesielt gammel elektronikk. Elektronikk inneholder både skadelige tungmetaller og flammehemmende stoffer. Disse bør heller leveres inn til gjenvinning for å kunne resirkulere metallene i produktene. Flammehemmende miljøgifter fra produktene samles i støv og barn som beveger seg mye nær gulvet eller overflater der støvet ligger har lett for å få stoffene i seg.

God støvrengjøring på alle overflater i rommet, og håndvask er effektivt for å minske opptaket av stoffer som flammehemmende stoffer i kroppen. Barn har lett for å sutte på fingrene og spise med hendene og risikerer å få i seg flammehemmende stoffer om de har vært i kontakt med elektronikk.  

Dersom barna bruker datamaskiner eller nettbrett i pedagogisk øyemed: la dette skje i et godt ventilert rom som bare brukes til dette. Da slipper øvrige barn å få i seg de farlige stoffene som kan lekke ut fra elektronikk og de farlige stoffene begrenses til et lite område som kan luftes godt og der støvet (som samler de farlige stoffene) ikke føres videre til andre områder i barnehagen.

Lek med andre ting

  • Ting som barn ikke burde leke med utover elektronikk og gammel mykplast er kunstskinnsvesker eller –belter, smykker, byggematerialer som isolasjonsrør og slanger, gulvbeleggbiter, impregnert tre, bildekksmateriale m.m.

Vesker, sko og smykker fra voksenverden er kult å kle seg ut med, men det er ikke leker og tingene kan inneholde stoffer som er forbudt i leker. Det samme gjelder om barna leker med søppel eller bruker materialer som kunstnere bruker og som man ofte ikke kjenner giftinnholdet i.

Det finnes et leketøysdirektiv som siden 2013 medfører at leker ikke får inneholde store mengder kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske stoffer. Samtidig gjelder ikke direktivet for ting som ikke er laget til å være leker, slik som mobiltelefoner, sko, lær, byggematerialer, dekk m. m. Dermed kan disse produktene ofte inneholde farlige stoffer som ikke finnes i godkjente leker.