Du er her:


Foto: Arnodd Håpnes

Derfor er Naturvernforbundet mot åpningsprosess

Det nye stortingsflertallet i 2013 skal bestemme om det skal settes i gang en åpningsprosess for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Selv om det ikke er gitt at en slik åpningsprosess ender opp med en åpning for oljeboring mener Naturvernforbundet at det er flere gode grunner til å si nei til en slik prosess.

Iverksettelse av en åpningsprosess etter petroleumsloven betyr ikke det samme som at hele utredningsområdet åpnes for oljeboring. Samtidig har alltid åpningsprosesser på norsk sokkel ført til tilgang til nytt areal for oljeindustrien. Flere av disse havområdene, eksempelvis utenfor Haltenbanken og i Farsundsbassenget, har blitt åpnet på tross av miljøfaglige advarsler. Se kart som viser gjennomførte konsekvensutredninger på norsk sokkel. Naturvernforbundet mener derfor at det ikke bør iverksettes åpningsprosesser etter petroleumsloven i havområder hvor statens egne miljøfaglige etater advarer mot oljeboring, som utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Konskvensutredning
Når det iverksettes en konsekvensutredning er det med utgangspunkt i et ønske om  tildeling av nytt areal til oljeindustrien. I Petroleumsloven (§3-1) heter det at det gjennom åpningsprosessen skal "gjøres kjent hvilke områder det foreligger planer om å åpne for petroleumsvirksomhet og arten og omfanget av den virksomhet det gjelder".

Under debatten om forvaltningsplanen i Stortinget  i 2006 gjorde daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen det klart hva som er poenget med en konsekvensutredning:

"En konsekvensutredning i henhold til petroleumsloven er de skritt man tar for å åpne et område for petroleumsaktivitet. I motsetning til det som representanten har sagt tidligere i debatten i dag, er det ingen eksempler på at man har foretatt en konsekvensutredning uten at områdene er blitt åpnet. Det er ikke uten videre gitt at alle de områdene man foretar konsekvensutredninger av, blir åpnet, men deler av disse områdene har i enhver sammenheng blitt åpnet. Så man har faktisk ingen eksempel på at man har foretatt en konsekvensutredning uten i neste omgang å åpne dette området for petroleumsaktivitet."

Sitatet er hentet fra debatten i Stortinget 15. juni 2006.

Vi har et godt verktøy
I 2006 vedtok Stortinget en helhetlig forvaltningsplan for havområdene i nord. Forvaltningsplanens formål er at naturens tålegrenser skal være avgjørende for om det tillates næringsaktiviteter som oljeboring, skipsfart og fiske. Naturvernforbundet ønsker derfor at Forvaltningsplanen skal bygges videre til å bli et bedre verktøy for å sikre levedyktige økosystemer i en tid hvor trusselbildene for naturen stadig blir større. Naturvernforbundet ønsker at det er denne prosessen som skal brukes til å samle inn videre kunnskap om konsekvenser som følge av oljeboring utenfor Lofoten.

Oljeboring i sårbare områder bør ikke utredes av oljeindustriens eget departement
Åpningsprosesser for nye havområder er Olje– og energidepartementet sitt ansvarsområde. Departementet avgjør blant annet saksgangen i prosessen. Naturvernforbundet mener at Miljøverndepartementet bør styre både kunnskapsinnhenting om effekter som følge av oljeboring og vurdering av tiltak fordi dette i større grad vil sikre at miljøhensyn blir ivaretatt. Naturvernforbundet mener at slike spørsmål er for viktige til at oljenæringens eget sektordepartement skal ha begge hendene på rattet.

Kilder

Petroleumsloven (1996) Lov om petroleumsvirksomhet

St. meld. Nr. 26 (1993-94), Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

St. meld. Nr 26 (1993-94), Særskilte vedlegg. Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

St. meld. Nr. 37 (2008-09), Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan)