Å slåss mot vindmøller

I løpet av få år skal hundrevis av vindmøller bygges i Norge for å gi Norden og Europa mer grønn strøm. Sakene behandles i rekordfart og uten at det er undersøkt hvordan store vindmølleparker påvirker naturen. Mange steder kjemper Naturvernforbundet imot.

– Vi kan legge ned industri og ikke bry oss om resten av verden. Norge kan få lave klimagassutslipp og bevare mye natur. Men hvilken rolle vil vi ha i verden? spør avdelingsleder Jan Bråten i Statnett.

Klima eller natur?
Det er lørdag formiddag. Bråten står ved talerstolen i Miljøhuset i Oslo og vet at han provoserer. Landsstyret i Naturvernforbundet er samlet for å høre hvordan norske kyst- og fjellområder skal kles med kraftlinjer og vindmølleparker. Fornybar energi skal danne grunnlag for et samfunn med lave klimautslipp. Norge kan være med å forsyne Europa med ren strøm, slik at forurensende kullkraftverk og atomkraft kan stenges. Men saken har også en annen side. Utbyggingen har en pris. Svært mange anlegg vil bli lagt i sårbare og urørte områder. Det kjemper mange i Naturvernforbundet for å hindre.

– Ikke si nei til alt
S
kal vi tro Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det lite naturvernere kan gjøre for å hindre at slik utbygging skjer.

– Vi har fått et oppdrag av Stortinget. Vi skal få frem mange prosjekter, og man kan ikke bygge vindkraft uten å berøre urørt natur, sier Rune Flatby i NVE.

Flatby er direktør i avdelingen for konsesjoner. Han kjenner mange av de som er til stede gjennom høringsuttalelser, debatter og utspill mot ulike vindkraftprosjekter. Det har gitt ham et inntrykk av at Naturvernforbundet stort sett er mot vindkraft.

– Det er vanskelig å høre på dere hvis dere bare sier nei til alle prosjekter, sier Flatby.

Han mener at Naturvernforbundet i større grad må peke på hvilke utbygginger som kan godtas.

Frustrert over NVE
Men Naturvernforbundet er for utbygging av vindkraft. Forbundet ønsker en plan som viser hvor vindkraft kan bygges uten for store naturinngrep. Det finnes ikke. Utbyggingen skjer ofte der vindkraftselskap eller grunneier foreslår det, mange steder i verdifull og sårbar natur. Trine Strømme fra Naturvernforbundet i Østfold er frustrert over NVEs saksbehandling. Hun har sett flere saker hvor det anbefales ikke å bygge ut av hensyn til viktige naturverdier. Likevel gir NVE konsesjon.

– Er det slik at NVE kan overkjøre disse anbefalingene, spør Strømme.

– Ja, slik er det. Vi gjør våre vurderinger ut fra de forutsetningene vi har, svarer Flatby.

Flere hundre vindmøller
Én av forutsetningene er å jobbe raskt. Svært raskt. I NVE går saksbehandlingen på høygir om dagen. Stortinget har vedtatt at det skal bygges ut 13 terawattimer (TWh) fornybar energi innen 2020. Vindkraft vil stå for cirka 6,6 TWh, resten skal komme gjennom vannkraft. Skal man rekke å få vindkraften i drift innen 2020, må NVE være ferdig med sin saksbehandling innen 2017. Akkurat nå ligger cirka 100 saker til behandling, og det kommer stadig nye søknader. 65 kraftverk har allerede fått konsesjon.

Også i Statnett går det ei kule varmt om dagen. De neste ti årene planlegger Statnett å investere 50-70 milliarder kroner i strømnettet. Det er også inngått intensjonsavtaler om kabler til Tyskland i 2018 og Storbritannia i 2020. De skal bringe grønn strøm fra Norge til Europa.

– Hvis vi skal nå frem til et bærekraftig energisystem, er det ikke mulig å komme utenom fornybar energi. Det vi produserer i Norge kan erstatte fossil energi andre steder, sier Jan Bråten i Statnett.

– Ikke mot vindkraft
Erling Solvang er leder i Naturvernforbundets fylkeslag i Nordland, hvor det er mange vindkraftanlegg til behandling hos NVE.

– Vi har ikke sagt nei til alt, og vi er ikke mot vindkraft. Men når det kommer store mengder saker som er spinkelt utredet er det grunn til å si fra. Det er ille at de har sånt hastverk at de ikke tar seg tid til å hente inn kunnskap om konsekvensene av utbyggingene, sier Solvang til Natur & miljø etter møtet.

Vet lite om konsekvensene
Reidar Dahl fra Direktoratet for naturforvaltning deler den bekymringen. Han kan fortelle forsamlingen at man vet svært lite om hvilken skade vindkraften kan føre til. Særlig mangler kunnskap om følgene av store vindmølleparker med opptil hundre vindmøller.

– Det kommer tusenvis av fugler fra Nordsjøen og rett inn i masse planlagte vindkraftområder. Vi har nesten ikke kunnskap om hva som vil skje. I tillegg mangler det en overordnet styring i vindkraftutbyggingen. Nå popper det opp med søknader, og det er opp til tiltakshaver hvor det søkes om å bygge. Jeg synes det er veldig uheldig at det foregår på denne måten, sier Dahl.

– Må se på samlet effekt
Øystein Solevåg i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal har en klar melding i NVE.

– Jo, det er viktig at vi som miljøbevegelse prioriterer, men det er jammen viktig at NVE bryr seg om hva alle vindmølleparkene vil gjøre med naturen. Klimaendringene er den største trusselen mot naturmangfoldet. Vi vet at vi trenger mer fornybar energi, men vi vet ikke hvilken pris det har for naturmangfoldet. Det burde vært laget en overordnet plan, og vi trenger mer kunnskap om konsekvensene. Her har NVE et ansvar, sier Solevåg til Natur & miljø etter møtet. Så legger han til:

– Men energieffektivisering er den store klimaløsningen. Å spare strøm er enda viktigere enn å bygge ut fornybar energi.